OCs Norsktoppblogg

Stein Ove Berg hadde på kort tid etablert seg som en av Norges fremste visesangere. Han debuterte på plate i 1974, og ble nominert til Spellemannprisen for "Kommer nå". Han var ofte å fine på Norsktoppen, og hadde vunnet med to melodier. Han var hyppig gjest i TV og radio. Høsten 1975 kom hans andre album, "Visa di" som solgte godt, og ble nominert til Spellemannprisen for andre år på rad. Denne gangen vant han prisen i kategorien beste viseplate. Flere av sangene fra dette albumet hadde også hevdet seg på Norsktoppen, og 23. april 1976 gikk han helt til topps. "Vise om ei ny tid" var den tredje sangen Stein Ove Berg vant Norsktoppen med. Han hadde skrevet tekst og melodi til "Vise om ei ny tid", som var med på LP-en "Visa di." Plata kom ut på EMI. 1976 ble et travelt år for Stein Ove Berg. Han var i full gang med å skrive sanger til sitt tredje soloalbum som skulle komme ut senere på året. I tillegg deltok han i bandprosjektet "Kn

 Vømmøl Spellmannslag hadde hatt enorm suksess og solgt masse plater, men ble raskt oppløst. Frontfigur og låtskriver Hans Rotmo fortsatte Vømmøluniverset. Gruppa fikk nytt navn og het nå "Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken." Hans Løkken ble med videre fra den originale Vømmøl Spellmannslag besetningen,  mens nye medlemmer i gruppa ble Bjørn Elvestad, Frank B. Olsen og Ivar Elvestad. De begynte å spille sammen i 1975, da Vømmøl Spellemannslag ble oppløst. Hans Rotmo hadde fortsatt platekontrakt med MAI, og i 1976 kom debutalbumet "Grovarbeid." Alle de involverte tok rollenavnene som eksisterte i Vømmøl, og Hans Rotmo skrev alle tekster og melodier under pseudonymet Kristian Schravlevold. Produsenter for plata var Arvid Esperø og Haakon Manheim. Den nye gruppa fikk på langt nær like stor suksess som den originale besetningen, og ingen av sangene fra plata ble like store hits som Vømmøl Spellmannslag hadde hatt. "Ingemar Oppstuens kampsang." fikk en uke på fø

Bugges Firo var et danseband fra Trondheim, og ble dannet i 1967 av elever ved Lademoen skole. Bandet var ikke en kvartett, "Firo" var de fire musikerne bandlederen Bugge hadde med seg. Tore Bugge Pedersen var hovedvokalist og frontfigur, og de fire klassekameratene han fikk med seg i bandet, var Dagfinn Ellefsen på bass, Tore Lande på gitar, Arne Kristian Svendsen på tangenter og Roger Andresen på trommer. Alle, unntatt trommisen, bidro på vokal. Gruppa vant det trønderske mesterskapet for popband i 1970, og fikk en platekontrakt på fire singelplater de spilte inn på en dag i platestudio. Det ble ingen nasjonal suksess, men bandet var store i Trøndelag og hadde nok av spillejobber der. I 1975 forsvant trommeslageren ut, (de hadde byttet en gang allerede), og inn kom Rune Nordahl. Gruppa ble presentert som et av flere trønderband på samlealbumet "Trønderkremen" og ble lagt merke til. Bugges Firo fikk ny platekontrakt, denne gangen med Phillips, og debutalbumet "

Inger Lise Rypdal lå på førsteplass på Norsktoppen i omtrent halvparten av programmene i 1975, og satte dermed en uslåelig rekord. Nå hadde hun hatt en liten pause fra Norsktoppen siden hun gikk til topps med "S.O.S." i desember 1975. Hennes nyeste album, "Feeling", kom ut i desember 1975. I 1976 skulle det komme tre LP-plater i serien TREFF, så Inger Lise Rypdal var svært aktiv i platestudio. LP-en "Feling" kom ut på Arve Sigvaldsens plateselskap Talent, og han var også platas produsent. Albumet inneholdt en god blanding av originalskrevet materiale og coverlåter av internasjonale pophits, med norsk tekst. En av disse var " Baby Blue." Melodien var av Neil Sedaka, med tekst av hans faste tekstforfatter, Howard Greenfield. Låtskriverduoen hadde i årevis levert hits på løpende bånd. Neil Sedaka spilte selv inn sangen, og ga den ut på singelplate i 1975. Den ble raskt plukket opp av Arve Sigvaldsen, som skrev den norske teksten til Inger Lise Rypd

 "The Last Farewell" ble tonesatt og spilt inn av den britisk/kenyanske trubaduren Roger Whittaker i 1971, men en tilfeldighet  gjorde  Roger Whittaker til en av verdens mestselgende plateartister. fire år senere. Teksten til "The Last Farewell" var skrevet av en sølvsmed fra Birmingham. Ron A. Webster skrev teksten som et dikt, som han sendte inn til en konkurranse Whittaker utlyste gjennom radioprogrammet han ledet. Premien var at Whittaker skrev melodi til, og spilte den inn på plate. Han krydret programmet med egne og andres sanger, og ble backet av et orkester ledet av Zack Lawrence, som også hadde ansvar for de orkesterarrangementene. Den karakteristiske innledningen til sangen var det lille ekstra som gjorde at folk umiddelbart visste hvilken sang det var de skulle få høre, etter bare noen få sekunders spilletid. Sangen forble på Whittakers repertoar, men plateinnspillingen av sangen ble ikke en umiddelbar suksess. Ved en tilfeldighet ble sangen hørt av kona

Oslobandet Nordre Sving (navnet har referanse til Bislett stadion), var nesten konstant på turnè, og var aktive i platestudio. De hadde tatt sin første seier på Norsktoppen med "Pollution Rock" i 1975. I tillegg hadde gruppas bassist, Jan Rudolf Pettersen vært innom Norsktoppen som soloartist. Nordre Sving hadde gitt ut flere singelplater og medvirket på noen samlealbum der flere artister deltok. I 1973 ga de ut singelplaten "Det er vår bryllupsdag/Spis mer grøt." A- siden ble også gitt ut på LP-en "Nordre Svings beste" i 1975. Der var flere av gruppas singelplateutgivelser samlet. "Det er vår bryllupsdag i dag" er en tradisjonell melodi, med ny tekst av Bjørn Langli og med arrangement av gruppa selv. Originalsingelen kom ut på Arne Bendiksens selskap Triola. Etter hvert forlot gruppa Bendiksen, og startet opp sitt eget selskap, Tambourine, ledet av Bjørn Langli, som var gruppas agent. Han kjøpte opp rettighetene til Nordre Svings utgivelser, s

Anita Skorgans debutalbum "Til en venn"  kom ut i 1975, og flere av sangene fra plata kom inn på Norsktoppen, både i 1975 og 1976. Hennes første seier på Norsktoppen var med Arne Hagens "Den lille klovn." Han var musikklærer på Ramstad Ungdomsskole i Asker, og skrev popmusikk ved siden av bl. a. for Anita Skorgan,. Han sto bak "Du skal plante eit tre", som inntok førsteplassen på Norsktoppen 16 januar 1976. Sangen hadde kommet inn på en andreplass på lista uken før, og vaket i toppsjiktet alle de åtte ukene sangen var inne på Norsktoppen. Det ble med en uke helt på topp. Anita Skorgans debutplate kom ut på RCA Victor, musikkarrangementene på plata var ved Arne Schultze og Pete Knutsen, og Pål Andersen var platas produsent. Anita Skorgan var i gang med sin andre LP-plate, "Du er nær meg" som ble utgitt i 1976. Denne plata var, som den første, en god blanding av originalskrevet låtmateriale, og norskspråklige coverlåter. Anita Skorgan fikk også med

1976 ble året da norske band ble gjengangere på Norsktoppen. Howards, Firebeats, Torry Enghs, New Jordal Swingers,  Septimus, Staccato, Match og Kjell Vidars var blant bandene som var innom lista. Kjell Vidars førte an. Dansebandet fra Hadeland hadde hatt flere melodier på lista, og vunnet to ganger tidligere. Albumet "Rett hjem" fra 1974 ble en suksess, og begge sangene de fikk inn på Norsktoppen, erobret førsteplassen. Det ble ingen seier i 1975, men de vant åretes første utgave av Norsktoppen i 1976. Albumet "Kjell Vidars...igjen" ble gitt ut på høsten 1975. Platen kom ut på Nett Records og var produsert av Leif Hemmingsen. Bandet hadde ikke endret besetning siden forrige plateinnspilling, og de to som startet gruppa var vokalist og gitarist Kjell Bjørklund, og bassist og vokalist Ole Vidar Lien. Arne Støen spilte orgel og keyboard, Øystein Hvalby spilte trommer og Øyvind Lysenstøen spilte diverse gitarer og bidro også på vokal. Gruppa var svært aktive med spille

Brødrene Ove og Trygve Thue fra Bergen fikk med seg noen av sine tidligere bandkompiser fra SAFT og startet sitt eget Danseensemble. Navnet var et hint om at gruppa parodierte sjangeren "danseband" og spilte inn en plate med originalskrevne låter, med parodien som bakteppe. Deres opprinnelige repertoar ble nok for skrint for konserter dit folk om for å danse, dermed kastet de seg på trenden som gjaldt, som gikk ut på å spille inn kjente poplåter med norsk tekst. "Å Kari" var originalt Neil Sedakas popklassiker " Oh Carol", som Ove Thue skrev norsk tekst til. Sangen ble ikke med på debutalbumet, men ble gitt ut som et enkeltspor på samleplata "Gammalpop 2" som kom ut høsten 1975. Brødrene Thue's Danseensemble besto på denne innspillingen av brødrene Ove og Trygve Thuse, Håkon Vellesvik, Magne Lunde og Tom Harry Halvorsen. "Å Kari" kom inn på en andreplass på Norsktoppen 2. januar 1976, og lå inne på lista i fem uker. Gruppa hadde vu

Hans Petter Hansen var platearbeider på Rosenberg verft i hjembyen Stavanger på dagtid, og vokalist med danseband på kvelden. Han slo igjennom i 1974, med " Jeg kommer snart igjen" , som vant Norsktoppen. Samme  år kom hans debutalbum ut.. Fra 1975 ble han artist på heltid, og var Norges best betalte vokalist. Album nummer to, "Paloma Blanca", kom ut på høsten i 1975. "Hallingdal", en av sangene fra LP-en, kom inn på en fjerdeplass på  Norsktopplista 2. januar 1976. Den ble liggende på lista i maksimaltiden på åtte uker, med en tredjeplass som beste resultat. På LP-en "Paloma Blanca" var elleve av tolv sanger norske versjoner av utenlandske hits. "Hallingdal" var en av disse. Originalen het "Evergreen" , og var skrevet av Henry Gross, med norsk tekst av Jan Thoresen. Canadieren Gross hadde gitt ut originalen både som singel og på LP i 1975. Hans Petter Hansens hadde fått kontrakt hos Arne Bendiksen, og platene hans kom ut på

"Let's Boogie" var New Jordal Swingers tredje LP under egent navn. Gruppa ble raskt etablert som Norges mest populære popgruppe, og platene solgte godt. De reiste land og strand rundt på spillejobber og platesalget gikk bra. I 1975 hadde de 213 spillejobber. De hadde raskt etablert seg som Norges mest populære popgruppe. "Let's Boogie" kom ut på ON Records og var produsert av Nils Bjarne Kvam. Plata besto av rockeklassikere på engelsk, og noen instrumentale låter innimellom. Det var en av disse som kom inn på Norsktoppen. New Jordal Swingers var blitt en gjenganger på lista. Sanger med engelsk tekst fikk ikke være med på Norsktoppen, men en instrumental versjon av en amerikansk original gikk det greit med. "Reveille Rock" ble utgitt første gang av Johnny and The Hurricanes i 1959, og sangen var komponert av Carl Conaster. New Jordal Swingers omarrangerte den og platas produsent, Nils B Kvam, tro til som sologitarist. Ellers besto gruppa av frontfig

Stein Ove Berg var blitt en anerkjent visesanger, komponist og tekstforfatter etter platedebuten i 1974. Oppfølgeralbumet "Visa di" ble også en stor suksess. For andre året på rad ble Stein Over Berg nominert til en Spellemannpris, denne gangen vant han. "Visa di" kom ut på EMI, og Stein Ove Berg fortsatte å skildre folks hverdagsliv med skråblikk, humor og varme. Erik Bottolfsen var arrangør og produsent for plata, og eliten av norske musikere spilte til. Stein Ove Berg hadde skrevet de aller fleste visene på plata, en av disse, "Hva med kona til Andersen på Skarns?" kom inn på Norsktoppen 21.november 1975, og lå på lista til midten av januar 1976. Stein Over Berg hadde stor suksess på Norsktoppen, mest som soloartist, men også som låtskriver for andre. Gro Anita Schønn spilte inn hans vise "Ikke gråt om det er vinter og det snør" som også kom inn på Norsktoppen i 1976. (Først i 1980 tok Stein Ove Berg med sin versjon av sangen på en soloplate.)

Maj Britt Andersen ga ut sin første soloplate,  "Et lite under" i 1975. Hun fylte 19 år i november samme år, men var allerede for en veteran å regne. Som 14-åring ble hun vokalist med dansebandet Bruno. Hun sang også i bandet Howards, og sammen med disse platedebuterte hun i 1974 med LP-en "La oss leve livet."  Det ble to LP-plater med Howards.  Maj- Britt kom ikke unna å være lillesøsteren til Inger Lise Rypdal, men sto solid på egne ben. I 1975 var Maj Britt Andersen med i Melodi Grand Prix for første gang, og fikk verdifull profilering i forkant av plateslippet. I Melodi Grand Prix dette året var ordningen slik at de fem bidragene ble fremført to ganger, med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Maj Britt Andersen sang "1 + 1 = 2" , komponert av Ivar Børsum med tekst av Paul Cappelen. Hun sang med det lille orkesteret som ble ledet av Terje Fjern. Bidraget kom på tredjeplass i finalen, og var selvsagt et av sporene på hennes første soloalbum,

Gruppa Spoilband fra Bergen fikk sin første plassering på Norsktoppen med visa "Tre meter Noreg." Spoilband var en trio bestående av Alfred Kjerpeseth, Tor Asle Rolland og Fred Ove Reksten. De tre unge karene i midten av 20-årene hadde lenge markert seg i Bergens musikkliv. Nå håpet de at resten av Norge skule få ørene opp for dem. De hadde opptrådt i "Middagsstunden" i NRK Radio, og i "Ferske Fjes" på TV. De fulgte opp med å spilte inn en singelplate på plateselskapet Cosmo, som var basert i Bergen. A-siden var visa "I Livet Å Læra" mens B-siden inneholdt sangen "Tre meter Noreg" som kom inn på Norsktoppen. Sangen var skrevet av de tre gutta i bandet i fellesskap. Singlen kom ut på senhøsten 1975. Året etter fulgte trioens første, og eneste, LP-plate. Den inneholdt 15 sanger, de aller fleste med engelsk tekst, og samtlige melodier og nesten alle tekstene var signert Fred Ove Reksten. Gruppa gikk i oppløsning og Tor Asle Rolland takket

Jan Rudolf Pettersen var medlem av Nordre Sving, der han spilte bass og trekkspill og bidro med vokal. Nordre Sving var et etterspurt band og hadde spillejobber over hele Norge. Bandet hadde vært på Norsktoppen flere ganger. Jan Rudolf Pettersen var blitt 24 år, og ville forsøke seg som soloartist. LP-en "1 ste opplag" kom ut på platemerket Tambourine, det samme som Nordre Sving ga ut sine plater på. Jan Rudolf hadde skrevet tekster og melodier  til soloplata selv, og sto for gitarspill og vokal. På noen av sangene fikk hjelp av bandkollegene i Nordre Sving til øvrige instrumenter,  Jan Rudolf var inspirert av visekunstnere som Finn Kalvik og Stein Ove Berg, men hadde ikke det samme låtmaterialet, så plata sprikte i mage musikalske retninger. Det var uansett jobben og plateinnspillingene med Nordre Sving som var viktigst. "Flyene fra Fornebu" var et av sporene fra Jan Rudolfs første og eneste soloplate som ble forsøkt på Norsktoppen. Sangen kom inn på en sisteplass

Jan Eggum fra Bergen prøvde å slå igjennom som sanger og låtskriver, og nå hadde han endelig fått platekontrakt. Han hadde tilbragt noen år i London, der han jobbet som trubadur på puber og skrev sanger med engelske tekster. Flere av disse oversatte han tilbake til norsk og brukte på plateinnspillinger. Han begynte sin karriere i bandet Finkelstein i Bergen: Han spilte bass og var gruppas låtskriver. Jan Eggum debuterte som visesanger på TV i 1970, før han dro til England. Produsenten Brian Hudson så et potensiale i Jan Eggum, og inviterte han til å bo i London for å gjøre han til popstjerne. Det gikk ikke helt som planlagt. I 1975 var Jan Eggum tilbake i Norge og begynte å reise rundt på spillejobber med egenskrevet materiale med norske tekster. Plateprodusent Johnny Sareussen var på en av konsertene, og presenterte Jan Eggum for Kristian Lindemann, som var ansvarlig for de norske artistene i plateselskapet CBS. Det ble full klaff, og dermed kunne Jan Eggum gå i gang med sitt debutalb

1975 ble virkelig Inger Lise Rypdals store år på Norsktoppen, og hun både innledet og avsluttet året med å ligge på topp på lista. Inger Lise Rypdal var på førsteplass i 22 uker i løpet av av året, og det ble en uslåelig rekord. Åtte uker var maksimaltiden en sang kunne ligge på Norsktopplista i 1975. Inger Lise Rypdal ble også eneste artist gjennom tidene som gikk til topps med alle sangene som var inne på lista i løpet av et år. Det har ingen andre artister klart i løpet av Norsktoppens 35 år lange historie. "S.O.S" var en ABBA låt som fikk norsk tekst av Arve Sigvaldsen, og var hentet fra Inger Lise Rypdals fjerde soloalbum, "Feeling" som kom ut i 1975. Plata kom ut på Talent og var produsert av Arve Sigvaldsen. Den inneholdt en god blanding av originalt stoff og coverlåter. Inger Lise Rypdal medvirket i tillegg på plateserien Treff", der det ble gitt ut to album, så Inger Lise Rypdal ga ut tre LP plater på et år. "S.O.S" ble Inger Lise Rypdals fem