Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2020

Norsktoppen 1975- årets første liste: "Valdresmarsjen." Øystein Sunde.

Bilde
Øystein Sunde hadde vunnet Norsktoppen allerede i 1973, da som en dal av gruppa Christiania Fusel & Blaagress med "Fanituellen."  Nå var han inne på lista igjen, denne gangen som soloartist, og i likhet med "Fanitullen" var "Valdresmarsjen" en ny versjon av en instrumentalklassiker. Hans første låt på Norsktoppen som soloartist, var "Mysil fra Trysil" som kom inn på lista i mars 1974. Den lå på Norsktoppen i maksimaltiden på 10 uker, men gikk ikke helt til topps. Beste resultat ble tre uker på andreplass. I "Valdresmarsjen" fikk Øystein Sunde til fulle bevist at han var en gitarist helt utenom det vanlige.. "Valdresmarsjen" var komponert av Johannes Hansen, og ble gitt ut i notehefte alt i 1904. Siden da spredte marsjen seg raskt, og er og blir en av Norges mest spilte. Det finnes vel knapt et musikkorps i Norge som ikke har hatt denne på spillelisten en eller annen gang. I Øystein Sundes innspilling fikk den ny form. Den

Norsktoppen 1974 - vinnermelodiene: "Arven." Kjell Vidars.

Bilde
Norsktoppen 1974 var preget av artister og grupper som gikk til topps med flere melodier. En av disse var Hadelandsgruppa Kjell Vidars. De hadde spilt inn sin tredje LP-plate, som ble lansert i 1974. De slo igjennom året før med en hyllest-LP til gruppa Gluntan. Oppfølgeren, albumet "Rett hjem", ble også en suksess, og 22. juni 1974 fikk de sin første seier på Norsktoppen med sangen "En sommerdag en gang."   (Sangen var en norskspråklig versjon av monsterhiten "Seasons in the Sun.") Kjell Vidars var "oppkalt" etter de to som startet gruppa, Kjell Bjørklund og Ole Vidar Lien. På plata "Rett hjem" besto den øvrige besetningen av Arne Støen, Øystein Hvalby og  Øyvind Lysestøen. Plata var produsert av Leif Hemmingsen, og den ble gitt ut på merket Nett Records. "Arven" ble den andre sangen fra LP-platen som vant Norsktoppen. Det skjedde 14. desember 1974, og det ble to uker på topp. "Arven" var skrevet av Per Gunnar Jense

Norsktoppen 1974- vinnermelodiene: "Rollebytte i oppgang A." Stein Ove Berg.

Bilde
Stein Ove Berg ble født i 1948, og vokste opp på Kløfra i Akershus, og skrev om hverdagene som preget "folk flest" på den tiden. Han skapte et lite univers som han beskrev i tekstene sine, som familien Johnsen i Oppgang A, en ekskjæreste som kokte egget for hardt, hun sto under en gatelykt og gråt, vagabonden som sang om våren som snart kom, og pendleren fra Skarnes i "Mandag morra blues." Sistnevnte sang ble Stein Ove Bergs definitive gjennombrudd som artist og låtskriver, og lå ti uker på Norsktoppen vinteren 1974, men uten å vinne. Det skjedde først med sangen "Rollebytte i oppgang A, som kom inn på Norsktoppen 2. november 1974. Stein Over Berg var blitt 26 år, men hadde allerede en broket yrkesvei. Han hadde jobbet som journalist, lærer og reist rundt som vagabond med gitar og spilt der det passet seg for småpenger, kost og losji. Han sendte inn en sang til NRKs Søndagsposten, og fikk umiddelbart napp. Redaksjonssjef og programleder Otto Nilsen ble begeistr

Norsktoppen 1974 - vinnermelodiene: "Ælverock." New Jordal Swingers.

Bilde
1974 ble et godt år for Norges da mest kjente rockegruppe, New Jordal Swingers. Oslobandet hadde endelig slått igjennom under eget navn og var ikke lenger "bare backingband" for andre artister. De hadde vært på førsteplass på Norstoppen tidligere på sommeren, da med " Nå må'ru slutt'opp med å se på meg sånn."   Oppfølgeren "Ælverock" kom ut på singelplate på merket ON Records, som var gruppas eget. Singelen kom i 1974, og var en instrumentallåt. Originalen var den amerikanske låta " Red River  Rock", en tradisjonell låt med ukjent opphav. Det amerikanske rockebandet Johnny and The Hurricanes fikk høre den tradisjonelle låta, og spritet den kraftig opp og ga den ut på plate i 1959. For New Jordal Swingers passet den perfekt. de var et allsidig rockeband som spilte både gamle standardlåter og nyere materiale, både eget og andres. De ga ut låte aller først på albumet "Rock Machine", da med originaltittelen. Senere ble det singel,

Norsktoppen 1974 - vinnermelodiene: "Jeg kommer snart igjen." Hans Petter Hansen.

Bilde
Platearbeideren fra Rosenberg verft i Stavanger hadde hatt sang som hobby i mange år. Han ble vokalist i sitt første band hjemme i Stavanger som nittenåring i 1967. Fra 1969 og til han ble artist på heltid i 1974, var han vokalist i dansebandet Nameless Five. I 1973 spilte bandet til dans på Hotel Alstor i Stavanger, og der var tilfeldigvis Benny Borg, og Stavangers store crooner, Jan Høiland, blant publikum. Hans Petter Hansens store vokale register imponerte de to erfarne artistene, og de sørget for platekontrakt. I april 1974 debuterte han i platestudio, og hans første singelplate kom ut kort tid etter. Mens singelen ble en gigantsuksess, la han siste hånd på sin første LP-plate. "Jeg kommer snart igjen" ble en gigantsuksess og lå hele 25 uker på VGs singelliste, med 10 uker på førsteplass- Dermed var tittelsporet på debutalbumet gitt. "Jeg kommer snart igjen" var ingen ny sang, originalen hadde gjort den greske sangeren Demis Roussos til superstjerne. "Goo

Norsktoppen 1974- vinnermelodiene: "Peder og Hammaforsens brus." Vømmøl Spellmannslag.

Bilde
Vømmøl Spellmannslag var egentlig dannet av en gjeng radikalere som var i mot det kommersielle i popmusikken, men nå var de plutselig blitt bestselgere . Vømmøl var fiktivt, og musikerne, med Hans Rotmo i spissen, hadde klare roller de spilte.  Fra debutalbumet hadde de allerede hatt en vinner inne på Norsktoppen. "Høvlerivisa" lå en uke på førsteplass i juni 1974. Debutalbumet "Vømmøl'n" inneholdt flere sanger som etter hvert skulle komme inn på Norsktoppen, deriblant "Peder og Hammaforsens brus."  De fire medlemmene av Vømmøl Spellmannslag hadde rollenavn, som de brukte både på platecoveret og under liveopptredner. Hans Rotmos alias var Kristian Schravlevold. Reidar Vømmølbakken var Hans Reidar Løkken fra Sør- Fron, han var 21 år da gruppa ble dannet, og spilte mandolin, bass og saksofon. Peder Storvømmølvold var aliaset til Geir Solheim, en student på 22 år fra Mo i Rana. Han ble gruppas gitarist. Sistemann i kvartetten, var Birger Skruddusvingen so

Norsktoppen 1974 - vinnermelodiene: "Spanske øyne." Finn Eriksen.

Bilde
 Finn Eriksen var blitt 37 år i 1974, og hadde blitt en av få instrumentalister i Norge med en karriere innenfor popmusikk, og han kom inn i den via Kjell Karlsens orkester. Han spilte i dette orkesteret i mange år, og Kjell Karlsen produserte hans første soloplate som kom ut i 1966. Det ble flere album med Kjell Karlsens orkester, men på disse albumene var han bare solist innimellom. I 1974 kom det to rene soloplater, den første ble sluppet på våren, og den andre var en juleplate. Fra den første, "Sommerminner" kom klassikeren "Spanke øyne" inn på Norsktoppen 14. august. Melodien gikk rett inn på førsteplass, og ble på topp i tre uker på rad. "Spanske øyne" het originalt "Spanish Eyes" og var komponert og spilt inn i 1966 av den tyske orkesterlederen Bert Kampfaert. Den instrumentale originalinnspillingen ble en stor hit innen  easy listening sjangeren. Den fikk senere tekst og ble spilt inn første gang av Al Martino. Finn Eriksen ble i sin vers

Norsktoppen 1974- vinnermelodiene: "Haba, Haba." Lillebjørn Nilsen

Bilde
1974 skulle bli et godt "Norsktoppår" for Lillebjørn Nilsen. Han startet 1974 med å toppe lista med "Regnet er en venn" fra albumet "Portrett" som kom ut i 1973. Han fulgte opp med barneplata "Og Fia hadde sko" som kom ut våren 1974. Der hadde han med barn i studio, sammen med et stjernelag av norske musikere. Flere av sangene var kjente rim og regler, og noen hadde Lillebjørn Nilsen skrevet originalt for LP-platen. En av disse, var "Haba,Haba". Sangen var tydeligvis ikke bare for barn, for den ble en kommersiell hit, og er en av Lillebjørn Nilsens signaturmelodier. Han gikk nye veier, og ga barna en skikkelig rockelåt. Slikt var uhørt bare noen pr tidligere. Duoen Knutsen og Ludvigsen og Lillebjørn Nilsen pløyde ny, musikalsk mark og tok barna på alvor. De lekte med musikk og sjangere, og gikk bort fra de tradisjonelle, moralistiske og sjelløse barnesangene som hadde preget norsk musikkliv frem til da. "Haba,Haba" fikk seks