OCs Norsktoppblogg

Inger Lise Rypdal hadde hatt en tre ukers pause fra Norsktoppen. Forrige låt hun hadde med på lista, var "Er det plass for oss alle?" Den lå på topp i to uker. Tidligere år hadde Inger Lise Rypdal gjort stor lykke å Norsktoppen med sanger skrevet av Benny Borg. Det viste seg at Borg/Rypdal nok en gang var et vinnerteam. Tidligere hadde Benny Borg og Inger Lise Rypdal vunnet Norsktoppen sammen med bl a "Nyforelsket 70 år" og " En spennende dag for Josefine." (Arne Riis medvirket som tekstforfatter på disse.) "Etter 50 år" var hentet fra Inger Lise Rypdals tredje soloalbum "Den stille gaten". Flere av sangene fra plata skulle hevde seg på Norsktoppen, og LP-en lå flere uker på VG- lista. I tillegg spilte Inger Lise Rypdal inn plater i Treff-serien. "Etter 50 år" kom inn på Norsktoppen 21. februar 1975, og gikk rett inn på førsteplass. Det var tre uker siden sist hun hadde vunnet. I mellomtiden fikk Knutsen og Ludvigsen slippe ti

Knutsen og Ludvigsen inntok førsteplassen på Norsktoppen, når Inger Lise Rypdal hadde en to ukers "pause". Hun skulle senere ta fra dem topplasseringen. Øystein Dolmen og Gustav Lorentzens to figurer og universet de skapte rundt dem i togtunnelen de bodde i, hadde blitt en stor suksess. Dolmen og Lorentzen hadde  møttes som studenter i Trondheim og gradvis begynt å utvikle karakterer og sanger. De begynte å skrive sanger sammen til  Ukerevyen i Trondheim i 1969. Duoen fikk sitt gjennombrudd da de fikk skrive en serie for "Barnetimen for de minste" i NRK i 1970. Radioserien tok form av hørespill med sanger, og ble en umiddelbar suksess. Platekontrakt fulgte, og de ble belønnet med Spellemannsprisen for 1972 for barneplaten "Brunost no igjæn?" Deres viser traff både barn og voksne, og brøt med den tradisjonelle tenkningen som hadde rådet til da: Barnesanger skulle være enkle, ha moral og være kun for barn. Dolmen og Lorentzen likte å leke, og de parodierte o

De norske Melodi Grand Prix finalene hadde langt fra fått det løftet de hadde håpet på og sårt trengte av Norsktoppen de to årene programmene hadde eksistert side om side. Håpet hos norske låtskrivere og plateprodusenter var at norsk popmusikk skulle få inspirasjon til å "dundre ut" kommersielle poplåter på norsk med internasjonalt potensiale, som Melodi Grand Prix kunne dra nytte av. Men det skjedde ikke. De norske Grand Prix sangene gjorde det ikke spesielt bra på hitlistene og heller ikke i internasjonale finaler. Mellom 1973 og 1975 var det svært få av sangene fra de norske Grand Prix finalene som i det hele tatt ble spilt inn på plate, og de som ble det, nådde ikke opp, verken på Norsktoppen eller hitlistene. Derimot gjorde norske coverversjoner av utenlandske Grand Prix hits stor lykke på Norsktopplista I 1974 satte Anne-Karine Strøm en rekord da hun fikk en andreplass på Norsktoppen for dette årets norske Grand Prix vinner "Hvor er du?" Det må ha vært ganske

Benny Borg vant den aller første utgaven av Norsktoppen i 1973 med "Balladen om Morgan Kane" . Nå vant han igjen med nok en sang om en  oppdiktet westernhelt. Som sist hadde han skrevet melodien under pseudonymet Ben A. Castle, mens forfatteren bak Morgan Kane bøkene og sangteksten, skrev under sitt forfatternavn Louis Masterson. Hans egentlige navn var Kjell Hallbing. Igjen viste kombinasjonen Hallbing/Borg/fiktiv westernhelt å være en vinneroppskrift. Det var tredje gang de traff blink, "Legenden om Metzegar" var en sang med samme tematikk, og den hadde også vunnet Norsktoppen i 1973. "Sangen om Jesse Rawlins" kom ut på LP-platen "Mine låter på min måte" i 1974.(Plata kom i svensk versjon i 1976.) Benny Borg hadde allerede vunnet en Spellemannspris, og ble nominert igjen med dette albumet. Denne gangen vant han ikke noen pris, men i stedet vant han Norsktoppen. Plata kom ut på merket Polydor, og Benny Borg fungerte som sin egen produsent. &qu

Einar Iversen var kjent jazzpianist, men spilte et flere instrumenter også. For det meste jobbet han for andre, i ulike orkestre og i studio, men han gjorde også egne innspillinger. Han platedebuterte under eget navn i 1967, med LP-en "Me and My Piano." "Stikket" var hans versjon av temamelodien fra filmen "The Sting."  Intstrumentallåta var blitt en umiddelbar klassiker. Melodien var komponert av Scott English rundt århunderskiftet, og fikk nytt liv da komponisten Marvin Hamlich lagde nytt arrangement til den , ogd en ble med i filmen "The Sting." Originaltittelen var "The Entertainer. " Einar Iversen debuterte på Norsktoppen med en andreplass på lista 10. januar 1975. Einar Iversen var nysgjerrig på nye sjangere, og han hadde blitt fasinert av ragtimemusikken, og begynte å spille mer av denne typen musikk. "Stikket" ble ikke utgitt som egen innspilling, men kom ut på en samleplate med norske hits på vinteren 1974. Einar Ive

Vømmøl Spellmannslag hadde slått igjennom med et brak i 1974, solgt lassevis med plater og vunnet Norsktoppen med to forskjellige melodier. "Høvlerivisa" og "Peder og Hammarforsens brus" hadde begge blitt mye spilt etter at de vant Norsktoppen. Begge sangene var hentet fra gruppas debut-LP, "Vømmøl'n". De hadde også prøvd seg på lista med " Tango kapital ", men med den lykkes de ikke å komme på lista. "Spell åt mæ" ble den fjerde sangen fra debutalbumet som ble prøvd på Norsktoppen. Låta kom inn på Norsktoppen 10. januar 1975, og fikk åtte uker på lista. Nytt av året var at makstiden for en sang på lista, ble redusert fra ti til åtte uker, og antall sanger på lista gikk  fra ti til åtte. Vømmøl Spellmannslags sanger ble skrevet av Hans Rotmo, men i det fiktive universet "Vømmøl" opptrådte de fire i gruppa med  rollenavn. LP-plata var produsert av Harald Are Lund og Arvid Esperø. Vømmøl Spellmannslag fikk ikke samme suks

I 1974 kom Ole Paus femte LP-plate ut. Tittelen var "Zarpeta" og inneholdt som vanlig satiriske viser signert Paus selv. Til noen av dem skrev Ketil Bjørnstad melodi. "Zarepta" ble gitt ut på platemerket Sonet og Paus selv var produsent sammen med Ketil Bjørnstad. Jan Erik Kongshaug tryllet lyd bak spakene i studio. Ole Paus var samfunnsrefser, satiriker og samfunnsdebattant, og han var stadig å høre i NRK radio. og han medvirket ofte i TV.  Han var allerede nominert til to Spellemannpriser, uten å vinne, og var stadig innom Norsktoppen. Ole Paus spisset tematikken på hver plate slik at han traff forskjellige målgrupper, og skaffet seg et bredt publikum. Han fikk mye publisitet og ertet på seg den ene etter den andre. Han både plate og bokdebuterte som 23 åring i 1970, og slo umiddelbart an. Han hadde en skarp penn, og sparket alltid oppover og skapte debatt. Han skrev også vakre og poetiske tekster, både til seg selv og til andre artister. Fra platen "Zarepta&

Bendik Singers kom inn på Norsktoppen med "Ja, det var tider" 14.desember 1974, og kapret den åttende og siste plassen på den første utgaven av programmet i 1975. Bendik Singers var en vokalkvartett, der originalbesetningen var brødrene Philip og Bjørn Kruse, Anne- Karine Strøm og Ellen Nikolaysen. Sistnevnte fikk ny platekontrakt og faste engasjementer som gjorde at hun ikke kunne være fast med i gruppa lengre, og dermed kom Anne Lise Gjøstøl inn. Det var denne besetningen som spilte inn mesteparten av LP-platen "Bendik Singers" som kom ut i 1974. (Noen av sangene ble spilt inn før Ellen Nikolaysen forlot gruppa, så hun medvirket, men ikke på sangen som kom på Norsktoppen.) "Ja, det var tider" var produsert av Philip Kruse, som også hadde skrevet den norske teksten. Originallåta var " Åh, vilka tider" , skrevet av Benny Andersson, Bjørn Ulvæus og Stikkan Andersson, og var B-siden på ABBAs singel "Ring Ring" fra 1973. Det ble seks uker

Louis Jacoby fra Larvik var 22 år da han spilte inn sin første LP-plate i 1974. "Viser i ro og mak" inneholdt både nykomponerte viser, og oversatt materiale. I sistnevnte kategori hørte "Vise ved vindens enger" hjemme. Platen kom ut på merket RCA Victor. Da han spilte inn debutalbumet, var hans dype røst allerede blitt velkjent i visemiljøet i hjembyen. Svenske Mats Poulsson sto bak melodi og tekst, som Jacoby gjendiktet til norsk. Sangen ble mye spilt i radio, og gjorde Louis Jacoby kjent for et større publikum. "Vise ved vindens enger" kom inn på Norsktopplista 16 november 1974, og ble der i seks uker, med tredjeplass som beste resultat. I programmets første utgave i 1975, var antallet sanger på lista redusert til åtte, og Louis Jacoby kom på niendeplass, og gikk ikke videre til neste program. Louis Jacoby hadde ingen hastverk i sin karriere, neste LP plate kom ut først i 1976. Han bosatte seg på Ula fyr i Vestfold, der han brukte tiden på å skrive bøker

"Når du ler" var på Norsktoppen ett år tidligere, da i Ellen Nikolaysens versjon, nå forsøkte Kirsti Sparboe seg med samme sangen men med en litt annen tekstversjon, som hun hadde oversatt selv. Originalversjonen var spilt inn med Roberta Flack, med tekst og melodi av Ralph MacDonald og William Salter. Kari Diesen, ( da het hun Neegaard), hadde skrevet teksten til Ellen Nikolaysens versjon, mens Kirsti Sparboe skrev ny tekst til sin innspilling. Den kom ut på LP-platen "Kirsti Sparboe" i 1974. På  "Når du ler" ble Kirsti Sparboe backet av jazzgruppa Stokstad/Jensens Trad. Band. LP-platen sangen var hentet fra, ble gitt ut på Polydor. "Når du ler"  kom inn på Norsktoppen 7. desember 1974, og det ble tre uker på lista, med sjetteplass som beste resultat. Sangen falt ut av lista i første utgaven i 1975. Den kom ikke inn blant de åtte beste som gikk videre til neste program. LP-platen sangen var hentet fra, ble nominert til en Spellemannpris i kateg

 Visegruppa Stiftelsen ble startet under navnet "Loelvens stiftelse" i 1971, men skiftet navn til Stiftelsen, fordi det var enklere å huske. De fire medlemmene i Stiftelsen, var Petter Henriksen, Magnus Freberg, Hans Bochgrevink og Hanne Kristensen. Petter Henriksen spilte ulike strengeinstrumenter. Magnus Freberg spilte bass og andre strengeinstrumenter, Hans Borchgrevink spilte fløyter og det meste annet, mens Hanne Kristensen var vokalist. Alle studerte musikk og var i starten av 20 årene da gruppa ble dannet. I 1974 fikk de platekontrakt, og kvartettens debutplate fikk tittelen: "Kva hjelp det å syngje?" Albumet kom ut på platemerket Polydor, og i tillegg til de fie i Stiftelsen, spilte Steinar Ofsdal. Leif Jensen og Lorentz Reitan på plata. Ofsdal spilte for en gangs skyld cello, og ikke fløyte, slik han vanligvis gjorde. Plata inneholdt både nyskrevet materiale og andres viser, innblandet litt Bellmann og noen folketoner. De forsøkte seg på Norsktoppen med pro

Tanabreddens ungdom ble den første gruppa i Norge som nådde frem med popmusikk på samisk. De fikk også inn den første, samiskspråklige sangen på Norsktoppen.  "Deanu Májjá" var tittelen, og det var en tradisjonell folketone gruppa moderniserte og spilte inn på debutalbumet sitt. Sangen kom inn på Norsktoppen 23. november 1974. "Dædnugádde Nuorat" var navnet på debutalbumet og navnet på gruppa, som på norsk ble Tanabreddens Ungdom. De fire som utgjorde gruppa, var Hartvig Hansen, Ingvald Guttorm, Irene Pettersen og Leif Wigelius, alle kapasiteter innen samisk musikk både sammen og hver for seg. De fire etablerte gruppa Tanabreddens ungdom i Karasjok i 1973. Debutalbumet kom ut på det alternative plateselskapet Mai, og ble produsert av Harald Are Lund. Mai var et plateselskap som opprinnelig ble startet av forlaget Oktober og den radikale musikerforeningen Samspill i 1973. De skulle gi ut alternativer til norsk popmusikk, og gjerne ha radikalt politisk fokus i utgivel

"Trykt i år" var Alf Cranners sjette LP-plate, og markerte at det var ti år siden hans første album kom ut. Alf Cranner var blitt 38 år og en etablert visekunstner. Han var ofte å se på TV, spilte inn plater og ble hyppig spilt i radio. På  "Trykt i år" samarbeidet han med Klaus Hagerup, som skrev flere tekster som Cranner tonesatte, som bl.a. sangen "Bare skarp." Alf Cranner begynte som maler og scenograf, med visesang som hobby. Han ble inspirert av svenske Olle Adolphsson, og bestemte seg for å gi seg visekunsten i vold, og traff den norske visebølgen som kom til Norge på starten av 60-tallet. Han samarbeidet med flere artister, komponister og tekstforfattere og hans plateproduksjon ble variert.Alf Prøysen ble en mentor og inspirasjon for Alf Cranner. "Trykt i år" der "Bare skrap" er hentet fra, kom ut på platemerket Polydor, og selveste Egil Monn-Iversen sattes seg i produsentstolen ved siden av Johnny Sareussen, noe han ikke hadde