Innlegg

Viser innlegg fra august, 2021

Norsktoppen 1978 - "Smurfesangen." Geir Børresen og Smurfene.

Bilde
Smurfene er en tegneserie for barn, som kom ut første gang i 1958. Serien ble første gang utgitt i Belgia, på begge nasjonens offisielle språk, fransk og flamsk. Serien er skapt av Pierre Culliford, under pseudonymet Peyo. Smurfene er små, blå fantasifigurer som bor inne i en eventyrskog. De er "tre epler høye", med blå hudfarge og en liten halestump. Serien om Smurfene ble stadig mer populær, og tegneseriene ble oversatt til mange språk. Etter hvert ble det tegnefilmer, og disse måtte ha musikalsk innhold. Det ga rom for en rekke spin-off produkter, og Smurfene ble stadig mer populære verden rundt. Det ble også skapt et eget, musikalsk univers rundt figurene. Nederlandske Pierre Kartner sto for musikken, mens tekstene ble oversatt til mange forskjellige språk og ble en enorm suksess. Pierre Kartner hadde ikke hatt noen store, internasjonale hits før dette, men hadde nådd et større publikum da han skrev det nederlandske Grand Prix bidraget som ble sendt til den internasjonale

Norsktoppen 1978 - vinnermelodiene: "Jeg gi'kke opp." Jahn Teigen.

Bilde
 Jahn Teigen hadde ikke vært en "Norsktoppartist" før 1978. Han hadde stort sett spilt inn plater med engelske tekster, men var innom lista som en del av humortrioen Prima Vera. Hans første soloalbum, "Teigens Tivoli" kom ut i 1977. Plata hadde bare engelske tekster, så ingen av sangene kom inn på Norsktoppen. Der måtte låtene enten være instrumentale, eller ha norsk tekst for å komme med i betraktningen. Jahn Teigen satset solo, og fikk drahjelp da han vant den norske Grand Prix finalen med "Mil etter mil." Sangen var allerede spilt inn på plate med Maj-Britt Andersen , som også deltok i finalen. Hennes LP-plate fikk lanseringen utsatt til etter at Jahn Teigen hadde sunget i den internasjonale finalen i Paris. Han fikk null poeng og snudde nederlag til seier. Hans null poeng ble rett og slett en sensasjon. I kjølvannet av deltagelsen i Paris, lå det et nytt album klart til å lanseres. "This Years Loser" kom ut  sommeren 1978, og inneholdt bare

Norsktoppen 1978 - vinnermelodiene: "Svikefulle Mari." Vikings.

Bilde
Vikings ble den niende popgruppa som vant Norsktoppen i 1978, og den tredje med base i Trondheim. Four Jets og Bugges Firo var de to andre trøndergruppene som hadde vunnet dette året. "The Vikings Gitarband" var det offisielle navnet på gruppa, men det ble forkortet til Vikings. Gruppa spilte for det meste instrumentallåter. Vikings hadde sitt utspring fra Aunes Kvartett, som besto av Gunnar Aune, Håkon Renanger, Bjørn Teigen og Åge Haugan. Sistnevnte skulle bli gruppas nestor og være med hele veien. Vikings rendyrket popstilen, og ble det mest populære popbandet i Midt- Norge på starten av sekstitallet. De spilte til dans lokalt, men så vant de Arbeiderbladets store talentkonkurranse på Rondo i Oslo, og premien var en plateinnspilling. Da var flere i besetningen byttet ut. Det kom fire singelplater i 1963. Platedebuten kom med   "Dovreekspress/ Teen Scene" ,begge skrevet av Åge Haugan. Det store gjennombruddet uteble, og det skulle gå elleve år før Vikings debutert

Norsktoppen 1978 - vinnermelodiene: "Venezia". Katho

Bilde
Katho ble den åttende popgruppa som vant Norsktoppen i 1978. "Venezia" ble bandets første seier. Katho ble dannet på Hamar i 1973, og tok navnet fra forbokstavene til de fem som startet bandet. Disse fem var; Kjell Søby, Arne Bekk, Tore Halvorsen, (som senere ble vokalist i Ole Ivars), Henry Slaaten og Olav Nersveen. Bandet føyde seg inn i den norske dansebandtradisjonen, og var på veien på spillejobber over hele Norge. De platedebuterte i 1974, og fikk sin mest kjente hit med " Dagen er din" i 1977. Denne sangen ble en gjenganger i Ønskekonserten, der den ble spilt omtrent ukentlig i en lang periode. Den er fortsatt ofte spilt på norske radiostasjoner. Senere ble den også populær i Sverige, i Vikingarnas versjon. Sangen vant aldri Norsktoppen. Katho hadde hatt flere melodier inne på lista, men "Venezia" ble første seier. Katho skilte seg fra andre, norske danseband ved at LP-platene de spilte inn, for det meste inneholdt originalskrevet låtmateriale. Tor

Norsktoppen 1978 - vinnermelodiene: "Ferietips." Øystein Sunde.

Bilde
Det var gått halvannet år siden forrige gang Øystein Sunde vant Norsktoppen. "Hei, Henry Ford" vant i januar 1977. I september 1978 gikk Øystein Sunde til topps igjen, med "Ferietips." Sangen var et bonusspor på LP-platen "Øystein Sundes beste" som kom ut i 1977. "Ferietips" var en ny sang, og ikke tidligere utgitt. Den ble også utgitt på singelplate, med "Valdresmarsj" på a-siden. Øystein Sunde vant et stadig større publikum med sine små hverdagsanekdoter i musikalsk innpakning. Han hadde skrevet tekst og melodi til sangen. Singelplaten kom ut på Norsk Phonogram, mens albumet kom ut på Phillips, og var produsert av Mikkel Aas. Øystein Sunde fikk med seg en leken gjeng til å spille sammen med seg på "Ferietips." Øystein Sunde sang og spilte gitar, Terje Venaas spilte bass, Svein Christiansen spilte trommer, Kari Svendsen spilte banjo, Kåre Schanche spilte også gitar, mens siste musiker på plateinnspillingen, var Morten Aarhu

Norsktoppen 1978 - vinnermelodiene. "Å, Kari." Septimus.

Bilde
Kari byttet plass med Knut på førsteplass på Norsktoppen. "Å, Kari" ble gruppa Septimus andre Norsktoppseier, og avløste vokalgruppa Ballades "Hei, Knut" på førsteplass. Septimus første Norsktoppseier kom i 1976 med "C'est La Vie."  Det året hadde Septimus fire låter inne på lista. I 1977 kom gruppa ut med sitt fjerde album "SeptiMusikk 2." Det kom ut på Talent, og var produsert av Ola Johansen .Septimus faste vokalist disse årene, var Steinar Fjeld. Gruppa hadde debutert i Melodi Grand Prix- sammenheng i 1978, og ble belønnet med en tredjeplass av fagjuryen. Bidraget het  "La meg bli med deg".  Komponist var Torbjørn Daleng, og tekstforfatter var Gunnar Jørstad. Sangen ble ikke spilt inn på plate. Septimus hadde mange spillejobber, og hadde en trofast fanskare rundt i Norge. Det gjorde at det ikke ble så mye tid til å være i platestudio, noe som igjen resulterte i at det kom en drøss med singelplater fra bandet, sanger som ikke al

Norsktoppen 1978 - vinnermelodiene: "Hei, Knut." Ballade.

Bilde
Kvartetten Ballade oppsto etter at Birgitte Grimstad hadde invitert visevenner hjem til seg. Det ble en jamsession som førte til videre samarbeid, og fire artister med forskjellig bakgrunn ble til en kvartett. Det de hadde til felles, var forankringen i visetradisjonen. Birgitte Grimstad var født og oppvokst i Danmark, og hadde fått inn musikk og sang alt som barn. Hennes far var den danske tenoren Aksel Schiøtz. Birgitte Grimstad hadde vært programleder i NRK og hadde jobbet som visesanger i mange år. Hennes første soloplate kom i 1966, og hun hadde hatt flere sanger på Norsktoppen. Åse Kleveland, Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen var i samme båt, de hadde alle hatt sanger på Norsktoppen, spilt inn plater, var på turneer og stadig å høre i radio og TV. De fire slo seg sammen, og lagde en musikalsk kabaret som ble en uventet stor suksess. Kritikerne jublet, og publikum strømmet til. Repertoaret inneholdt nyskrevet materiale, coverlåter med originale vrier, humor og satire. Som vokal

Norsktoppen 1978 - vinnemelodiene: "Spillemann." New Jordal Swingers.

Bilde
"Spillemann" var det andre bidraget fra norsk Melodi Grand Prix som vant Norsktoppen. "Casanova" ble det første bidraget som vant både den norske Grand Prix finalen og Norsktoppen. I 1977 var det folkejuryer som avgjorde begge, i 1978 var det en fagjury som kåret vinneren i den norske Grand Prix finalen, mens folkets røst fikk slippe til på Norsktoppen. Man kan jo lure på hvordan det ville gått om det hadde vært folkejury i finalen, og slik sett kan Norsktoppen brukes som et barometer. Da hadde New Jordal Swingers blitt soleklare vinnere. Gruppa så hvilke muligheter som kunne ligge i å vinne en internasjonal Grand Prix finale, etter at ABBA for alvor var etablert som verdensstjerner. Gutta i New Jordal Swingers ønsket seg ut, og ga ut plater med engelske tekster, beregnet på å nå videre ut i verden. De forsøkte å sende inn bidrag til finalen i 1977. Låta "Supermann" hadde tekst og melodi av gruppas frontfigur, Eigil Berg. Bidraget kom ikke igjennom nåløye