OCs Norsktoppblogg

 Erik Tørraasen ble født på Elverum i 1945, og ble hektet på musikk alt som barn. Han spilte trommer, og som 12 åring var han med i band og reiste rundt omkring i Elverumstraktene og spilte til dans. Han hadde musikken som hobby, og utdannet seg til frisør. Han åpnet egen salong, og hadde musikken som deltidsjobb. Han ble med i bandet Cool Cats, og etter hvert ble det musikk på heltid. Han spilte fast med både Kjell Karlsen og Terje Fjerns orkester, og ble flittig benyttet som studiomusiker både i NRK og i platestudio. Erik Tørraasen brukte kallenavnet Guggen som artistnavn. Han var ikke bare trommis, men også sanger, og i 1971 kom platedebuten som vokalist. På singelplaten  "Steppens sønnesønn/ Casanova Waldemar " ble han backet av Kjell Karlsens orkester. Guggen var også humorist, noe som speilet tekstene hans. I 1974 fik han en hit med "Day-O", og i 1974 kom hans debutalbum. I 1976 var han klar med LP nummer to, "Alle andre fikser'e untatt jeg." P

Kirsti Sparboe og Benny Borg var to artister med solide karrierer på hver sin kant, og som ektepar samarbeidet de på flere plateinnspillinger. De giftet seg i 1972, og deres første plateinnspilling som duo, var singleplaten "Livets karusell" , skrevet av Benny Borg og Arne Riis, som kom ut i 1973. Samme år fikk de også sin første seier på Norsktoppen med "På verdens tak."  Duoens første LP-plate var et album ment for det svenske markedet, "Barnvisor for vuxna." Kirsti og Benny var travle artister på hver sin kant, så det var ikke så ofte de opptrådte sammen  utenom i platestudio. I 1976 ga de ut sitt fjerde album, "Kirsti & Benny". Plata inneholdt en perlerad av noen poplåter, hvorav de fleste var skrevet av Benny Borg. Det  var både originalskrevne sanger, og coverlåter. Coverlåtene var elegant tolket, og plata var godt produsert. Det holdt til en nominasjon til Spellemannprisen for 1976 i kategorien "Beste vokalist" - eller vokalp

Gruppa Kjell Vidars fra Hadeland vant Norsktoppen for fjerde gang. Forrige seier kom tidligere i 1976 med "Det kommer en dag."  Den fjerde seieren ble melodien "Per Ugle." Begge sangene var fra albumet "5". Kjell Vidars reiste land og strand rundt på spillejobber, og platene kom på løpende bånd. Slik "skikken" var, inneholdt LP-platen en god blanding av originalkomponert stoff og coverlåter av utenlandske hits i norsk språkdrakt. Det var som regel mest av det sistnevnte. Kjell Vidars besto av de to som starte gruppa, Kjell Bjørklund og Ole Vidar Lien, i tillegg til Arne Støen, Øystein Hvalby og Øyvind Lysenstøen. Plata  "5"kom ut på Net Records, og ble produsert av Leif Hemmingsen, og "Per Ugle" ble den andre melodien fra dette albumet som vant Norsktoppen. Originalen var den svenske sangen "Uglevisen", skrevet av Rune Wallenbom, og den norske teksten var skrevet av Philip A. Kruse. Sangen var først blitt populær i d

Stein Ove Bergs sideprosjekt var kvartetten Kniplia Pukkverk. Han var hovedvokalist, og spilte gitar, banjo og munnspill. Han produserte også gruppas første LP-plate- "Kniplia Pukkverk". De tre andre medlemmene av gruppa, var Ingar Helgesen, Vidar Gunhildrud og Jan Sjølie. Ingar Helgesen sang og spilte gitar. Han var også platas lydtekniker. Vidar Gunhildrud spilte gitar og keyboard og Jan Sjølie spilte bass. Knipla Pukkverks plate inneholdt både "gamle , gode" arbeidersanger og nye tekster de skrev til kjente melodier. En av disse var "Fraflytningsvise," med tekst av Vidar Gunhildrud. Stein Ove Berg var blitt arbeiderbevegelsens  "huskomponist", og da var Kniplia Pukkverk er naturlig prosjekt for han å starte. Stein Ove Berg var en travel mann, og hadde en solokarriere å passe, så derfor ble det ikke til at Kniplia Pukkverk opptrådte sammen så ofte. Men de jobbet videre sammen i studio, og LP nummer to "Fest i Kniplia" kom ut i 1977. &

Helge Nilsen ble født i Bergen i 1944, og ble medlem av bandet The Stringers i 1962. De fikk platekontrakt og spilte inn noen singelplater hos Phillips. Debutsingelen "Do You Love Me Anymore?" klatret til en niendeplass på VGs singelliste i 1964. Det ble flere singelplater, og i 1965 ble Rune Larsen med i bandet. Det ble innledningen på et tett, musikalsk samarbeid mellom de to. Arne Bendiksen overtok ansvaret for gruppa og la en strategi for plateinnspillinger og tung lansering utenlands. Men det oppsto en hindring, Helge Nilsen var en god fotballspiller, og han ble tilbudt å spille på Branns A- lag, så dermed ble hverdagene fylt av fotball  og musikken ble lagt til side. En skade satte etter hvert stopper for fotballkarrieren, og Helge Nilsen vendte tilbake til musikken på heltid. I 1973 fikk han på nytt platekontrakt, denne gangen med Polydor. Da ble det satset på norskspråklig pop, og debutsingelen var "For en jente/Min Morgenbønn" og begge var skrevet av Benny

Maj- Britt Andersens første soloplate, "Et lite under" kom ut i 1975, og hun hadde allerede vært inne på Norsktoppen, der storesøster Inger Lise Rypdal stort sett lå å førsteplass. "Et lite under" var Maj Britt Andersens andre sang på lista i 1976, og var  tittelsporet på Maj Britt Andersens debutalbum, og sangen gikk til topps i sin åttende og siste uke på lista. Benny Borg hadde skrevet flere sanger for storesøster Inger Lise Rypdal, og flere av dem vant Norstoppen. Benny Borgs sanger var nærmest synonymt med Norsktoppen. Han skrev tekst og melodi til "Et lite under." Maj Britt Andersens første soloalbum kom ut på Nett Records og var produsert av Leif Hemmingsen. Elleve av de tolv sangene på platen var originalskrevet. Dette var ganske uvanlig, trenden i norsk pop var at platene inneholdt en miks av originalskrevet materiale og coverlåter med norsk tekst. Blant låtskriverne var Kristian Lindeman, Frode Thingnæs, Philip Kruse og Benny Borg. "Et lite