Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2020

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "Ganske vanlig Sherry, simpelthen." Ole Paus.

Bilde
LP-platen "Zarepta" kom ut på høsten 1974, og ble Ole Paus femte solo-LP. Han var godt etablert som satiriker og samfunnsrefser, men skrev også melodier og tekster med helt annen tematikk. Han skulle etter hvert bli stor leverandør av sanger for flere, norske artister. LP-en var så vidt innom VG-lista, og flere av sangene fra albumet kom inn på Norsktoppen både i 1974 og 1975. Platen kom ut på Sonet, og Ketil Bjørnstad produserte plata sammen med Paus selv. Jan Erik Kongshaug var tekniker. Bjørnstad og Paus hadde samarbeidet lenge, og skrev musikk sammen., og de var produktive sammen. I 1975 kom albumet "Lise, Moses Madsen og de andre" ut.  "Ganske vanlig Sherry, simpelthen" var fra albumet "Zarepta" og hadde tekst og melodi av Ole Paus. Dette ble hans første sang som vant Norsktoppen. Sangen kom inn på lista 14 november 1975, og gikk til topps på Norsktopplista uken etter. Det ble totalt tre uker på topp, og ble liggende på lista i maksimaltiden

Norsktoppen 1975- vinnermelodiene: "Da vi møttes i april." Ingunn Flatland.

Bilde
Ingunn Flatland er fra  Hjartdal i Telemark, og studerte til å bli musikklærer da hun deltok i "Stjerne' 75", en radiosendt talentkonkurranse fra Momarkedet. Det var 16 finalister, tatt ut etter lokale konkurranser rundt i Norge. Disse var igjen valgt ut blant over 60 deltagere. Ingunn Flatland vant ikke, men var blant de sju deltagerne som gikk videre til en gullfinale, og blant disse sju skulle det kåres en vinner. Hun gjorde seg likevel bemerket nok til å komme inn på Norsktoppen. En fagjury kåret vinneren av "Stjerne 75", som ble Ingrid Elisabeth Olsen fra Hammerfest. Hun tok etternavnet Johansen da hun giftet seg. Det var under dette navnet hun skulle bli kjent gjennom Melodi Grand Prix noen år senere. Premien for deltagelse var at alle de 16 finalistene, fikk spille inn sin sang i et profesjonelt platestudio. Alle sangene kom ut på Lp-platen "Stjerne 75". Plata var produsert av Erik Botolfsen og Einar Jemtland, og kom ut på EMI. Ingunn Flatland a

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "Vi to." Brødrene Thue's Danseensemble."

Bilde
Brødrene Thue ble de første artistene fra Bergen som vant Norsktoppen. Brødrene Trygve og Ove Thue hadde lenge vært sentrale i norsk popmusikk gjennom bandet Saft fra Bergen, som fikk en internasjonal hit da de vant den radiosendte Europatoppen med "People in Motion" i 1971. Den internasjonale suksessen uteble, og bandet ble oppløst. Begge brødrene sang i gruppa, og nå ble de til en duo, med musikalsk støtte fra enkelte av medlemmene fra Saft. De kalte seg også for "Brødrene Thues Danseensemble", som en parodi på datidens danseband. Ove og Trygve Thue var i front med sine særegne stemmer, og Ove Thue skrev melodier og tidvis ganske ironiske tekster, som stort sett ble fremført på nynorsk eller dialekt. Det var mye humor i musikken til Brødrene Thue. Duoens første LP-plate, "Brødrene Thue", kom ut i 1974. Som faste musikere på plater og spillejobber, fikk de med seg "Danseensemblet", bestående av Tom Harry Halvorsen på keyboards, Håkon Vellesvik p

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "To små barneøyne blå." Benny Borg.

Bilde
Benny Borg er og blir "Kongen av Norsktoppen", i hvert fall på 70-tallet. I denne perioden var han på lista ganske regelmessig, enten som vokalist med egne, og noen få ganger, andres sanger, eller som opphavsmann for andre. Han var årets første vinner i 1975 med "Balladen om Jesse Rawlins" som han fremførte selv, og hadde skrevet tospann med Kjell Hallbing, alias Louis Masterson. Hans andre Norsktoppvinner ble "Etter 50 år" som han skrev sammen med Arne Riis og som Inger Lise Rypdal sang. Den fikk fem uker på topp. Nå var Benny Borg selv inne på listen igjen som vokalist. "To små barneøyne blå" hadde han komponert melodien til, mens teksten skrev han sammen med Andreas Diesen. Sistnevnte var, ved siden av sin jobb som produsent og programleder i NRKs Underholdningsavdeling, en driftig tekstforfatter. Han leverte jevnlig både originalskrevne og oversatte tekster til flere plateinnspillinger og han første topplassering på Norsktoppen kom med "

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "Den lille klovn". Anita Skorgan.

Bilde
Anita Skorgans første LP plate - "Til en venn", kom ut på RCA i 1975. Med dette albumet slo hun igjennom som det nye, unge pophåpet i norsk musikkliv. Anita Skorgan var et av landets største pianotalenter, men hadde også sunget i flere år, bl a i NRKs pikekor, og fikk endelig vist frem den delen av sitt talent. Hun TV-debuterte som sanger i musikkspillet "Lille Idas blomster" , som ble sendt i NRK i 1968. Samme år fylte Anita Skorgan ti år, og fikk spille hovedrollen sammen med etablerte skuespillere som Knut Risan og Rolf Sand. Bjarne Amdahl skrev musikken, og stykket var basert på et eventyr av H.C Andersen. I 1972 ble hun kjent i både Norge og fødelandet Sverige (der hun bodde til hun var åtte år), da hun vant en talentkonkurranse på "Hylands Hörna", et underholdningsprogram som ble samsendt i Norge og Sverige. Du kan se Anita Skorgan medvirke her - "Hylands Hörna" spol frem til 51'30''  .Arne Bendiksen plukket henne opp og tilbød

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "Den stille gaten". Inger Lise Rypdal.

Bilde
1975 var Inger Lise Rypdals store år på Norsktoppen. Til og med juli dette året hadde hun ligget på toppen av lista i 14 uker, med tre forskjellige melodier. Det var tre uker siden forrige seier, så nå var det på tide med en ny.  Inger Lise Rypdals tredje soloalbum kom ut i 1974, og det var tittelmelodien som nå skulle prøves på Norsktoppen. "Den stille gaten" var originalt komponert av Franz Schubert. "Die Forelle" het originalen som ble fremført første gang i 1817.Teksten var et dikt av Christian Freidrich Daniel Schubart. Sangen fikk en renessanse i 1969 da den fikk svensk tekst og ble brukt i HasseÅTage revyen "Spader Madame" , der ble den fremført av Monica Zetterlund. Hun sang den i det raske tempoet melodien hadde originalt. I Inger Lise Rypdals versjon, ble sangen en ballade, med ny, norsk tekst av dikteren Arne Paasche-Aasen, og orkesterarrangement av Pete Knutsen. Arve Sigvaldsen var også med på å omarrangere og tilpasse Schuberts komposisjon. LP

Norsktoppen 1975- vinnermelodiene: "Diggy Liggy". Teddy Nelson & The Flying Norwegians.

Bilde
Teddy nelson het egentlig Terje Nilsen, og ble født i Bergen i 1939. Der vokste han opp og startet sin musikalske løpebane. Han kom tidlig inn i countrymusikken, og gjorde seg bemerket både i Norge og USA. Countrymusikken har ofte en dyster tematikk, men Teddy Nelson brukte humor i sine tekster. Det gjorde at konsertene hans ble svært populære, for han krydret med mye humor når han snakket mellom sangene. Han debuterte på plate i 1964 med singelen "Norway Jon" , signert Fredrik Friis,med "Bare en liten cowboy" på b-siden. Han ble backet av gruppa The Apaches.Teddy Nelson spilte inn flere singler og samarbeidet med ulike band i årene som kom, men det store gjennombruddet uteble, helt til han fikk kontrakt hos Arne Bendiksen. Med et etablert plateselskap i ryggen, ble det omsider sving på karrieren. Teddy Nelsons første innspilling for Arne Bendiksen, var singelen "Diggy Liggy/Sleepwalk." Platen kom ut på merket Triola, og var en coverversjon av en amerikans

Norsktoppen 1975- vinnermelodiene: "Det er itjnå som kjem tå seg sjøl" Vømmøl Spellmannslag

Bilde
Suksessen til Vømmøl Spellmannslag ville visst ingen ende ta. Andrealbumet solgte mer enn det første,  det radikale plateselskapet MAI ble søkkrike og kunne koste på seg solide plateproduksjoner som solgte i bøtter og spann, og brukte for øvrig de fleste av pengene på nye artister som ellers ingen ville signere. Alt takket være protestvisene til Vømmøl Spellmanslag, og deres sanger om folk og fe i det fiktive Vømmøl. Hans Rotmo skrev alle sanger og melodier, og gruppa fikk Spellemannspriser, og omfattende turnevirksomhet, radio og TV jobbing fulgte. Men de fire i i gruppa var studenter, og noen av dem ville heller gjøre ferdig studiene, så gruppa var allerede oppløst da album nummer to kom ut 1. mai 1975. Kvartetten, som agiterte langt ute på den politiske venstrefløyen, ble forbausende folkekjære. Det så ut til at det politiske budskapet ikke gikk inn hos det jevne lag av platekjøperne, de hørte på de artige melodiene med iørefallende refreng og og karakteristiske harmonier. "Det

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "Familien Hansen." Stein Ove Berg.

Bilde
Trubaduren Stein Ove Berg ble artist på heltid i 1974, og debutalbumet "Kommer nå" fra samme år solgte godt. Plata lå fem uker på VG-lista med sjuendeplass som beste resultat. Fem av sangene fra LP-en kom inn på Norsktoppen i  1974 og 1975, og et nytt album" Visa di" kom ut i 1975. "Kommer nå" ble nominert til en Spellemannpris, mens "Visa di" vant trofeet i kategorien Beste viseplate. Stein Ove Berg vant Norsktoppen for første gang i 1974 med "Rollebytte i Oppgang A". Han beskrev hverdagslivet hos en vanlig familie som, etter beste evne, forsøkte å få hverdagen til å gå opp. I "Rollebytte i Oppgang A" var det familien Johnsen det handlet om, mens det i 1975 var "Familien Hansen" som ble beskrevet. Stein Ove Berg var født i 1948, og vokste opp på Kløfta. Han bodde mange steder rundt i området, og fant inspirasjon til sine tekster hos folk han møtte. "Familien Hansen" kom rett inn på førsteplass på Norsktopp

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "Bang en Boomerang." Inger Lise Rypdal & Stein Ingebrigtsen.

Bilde
 ABBA hadde på kort tid slått igjennom etter å ha  vunnet den internasjonale Grand Prix finalen i 1974. I 1975 ble låtskriverne bak "Waterloo" invitert til å levere bidrag til den svenske Melodifestivalen, og Stikkan Anderson, Bjørn Ulvæues og Benny Andersson skrev "Bang en boomerang" Den ble fremført i finalen av duoen Svenne & Lotta, men ble en hit først da ABBA tok den med på LP-en "ABBA", som skulle følge opp seieren i 1974 for et internasjonalt publikum. På plata fikk sangen engelsk tekst, "Bang A Boomerang"  klatret til topps på norske hitlister. Det ble laget en norsk versjon med tekst av Arve Sigvaldsen, og den ble spilt inn av Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen. Dette ble den andre Grand Prix sangen som vant Norsktoppen. Ingen av bidragene fra den norske finalen hevdet seg i særlig grad. "Bang en boomerang" kom ut på diverse samleplater og kassetter, bl a i Treff-serien. "Bang en Bommerang" ble Inger Lise Ryp

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "La det være meg." Svenn- Erik Fjeldberg.

Bilde
Det er tydelig at mannlige croonere var populært i norsk popmusikk. På sekstitallet var Jan Høiland, Ray Adams og Per Müller de store, så kom Odd Børre, etterfulgt av Stein Ingebrigtsen, Dag Spantell og Hans Petter Hansen. Svenn- Erik Fjeldberg var frisør i hjembyen Moss, og skulle bli den neste i rekka av mannlige, norske croonere som sang pop. Han var vokalist i lokale band, og ble snart lagt merke til, også utenfor Norges grenser. Han ble kalt Norges Engelbert Humperdinck, fordi mange mente stemmen hans var lik den britiske superstjernens. Svenn-Erik Fjeldberg ble raskt oppdaget av talentspeidere, som håpet på en internasjonal lansering. Han ble meldt på talentkonkurransen "Opportunity Knocks" som ble sendt på BBC og hadde drøssevis med seere over hele Europa. Han kom på andreplass, og sikret seg en platekontrakt med EMI. Men det ble ingen internasjonal plateutgivelse som kunne holde "jernet varmt", og ganske raskt kom det nye talenter til "Opportunity Knock

Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "Pollution Rock". Nordre Sving.

Bilde
Nordre Sving ble dannet av Bjørn Langli og Kolbjørn Hagen i 1962. De fikk med seg noen venner fra Teisen gymnas i Oslo og ga den nye popgruppa navnet The Buccaneers, og fikk raskt suksess. De var  både danseband og rockeband, og ble sterkt knyttet til idrettsmiljøet i Oslo, spesielt fordi de ofte underholdt på idrettsarrangementer og på fester i regi av de ulike idrettslagene i byen. De spilte på ungdomsklubber og dansetilstelninger på Østlandet. Etter hvert ble jobbene så mange at gutta i bandet turnerte over hele Norge, og i 1969 fikk de platekontrakt. Debutsingelen ble "Etterstad/Jeg, en nordmann" . Gruppa ga ut en singel til på merket RCA, før de ble plukket opp av Arve Sigvaldsen og signerte platekontrakt med hans selskap Talent. Debutsingelen der ble "Bislet Spesial" og da var det naturlig at bandet valgte navnet Nordre Sving som en heder til idretten i Oslo generelt og Bislet stadion spesielt. Gruppas største hits hadde ofte med idrett å gjøre, og de spilte

Norsktoppen 1975 - Vinnermelodiene: "Arbeidslaget hans Johannes Johansen." Vømmøl Spellmannslag.

Bilde
VømmølSpellmanslag fulgte opp den formidable suksessen med debutalbumet fra året før- Flere av sangene fra denne LP-platen hadde kommet inn på Norsktoppen, og Vømmøls univers ble raskt populært og etablert. Hans Rotmo stod som vanlig bak tekster og melodier, også denne gangen under pseudonym. Alle i gruppa hadde fiktive navn og karakterer og sang om det fiktive, trønderske stedet Vømmøl. Plate nummer to, "Vømlingen." ble også en gedigen suksess, og lå hele 11 uker på toppen av VG-lista. Der lå den i 28 uker til sammen. LP-en kom ut på platemerket MAI og var produsert av Harald Are Lund, som også hadde produsert debutalbumet. Flere av sangene fra LP-plata skulle gjøre stor lykke på Norsktoppen utover året. Den første topplasseringen kom med "Arbeidslaget hans Johannes Johansen." Sangen var fengende og hadde det karakteristiske  "Vømmøl-soundet", med harmonisang, og et refreng som var lett å synge med på. Som vanlig la ikke gjengen skjul på sitt politiske st