OCs Norsktoppblogg

Torry Enghs ble startet i 1969, av en gjeng spilleglade folk fra Toten. Navnet kom fra de to som startet gruppa - Trond "Torry" Eliassen, som var vokalist, og spilte trombone, saksofon og gitar, mens Arild Engh var trommis. Bandet var i starten et skikkelig danseorkester med full blåserrekke. De fikk sitt gjennombrudd med låta "Hippie Hege", som kom ut på singel i 1970.  Den ble lansert bredt, og spilt inn i både engelsk og tysk versjon. Torry Enghs solgte plater, opptrådte i radio og TV og reiste landet rundt. Etter hvert fikk de også mange jobber utenlands, og ble spesielt populære i Danmark. Men før dette, hadde de rendyrket stilen, byttet besetning flere ganger, og ble fast backingband for Dag Spantell fra 1973 til 1975, da han ble en fast del av "Treff" gjengen sammen med Stein Ingebrigtsen, Gro Anita Schønn og Inger Lise Rypdal. Torry Enghs og Dag Spantell ga ut en LP og flere singler. LP-platen "Karneval" kom ut i 1974, og ble promotert

John Kongshaug hadde jobbet som musiker i 32 år før han spilte inn en egen plate og kom inn på Norsktoppen. Han ble født i Trondheim i 1922, og ble tidlig interessert i musikk. Alt som 20 åring ble han musiker på fulltid, da han fikk engasjement som fiolinist i Trondheim Symfoniorkester. John Kongshaug nøyde seg ikke bare med å spille fiolin, han ble også en svært ettertraktet studio og bandmusiker på gitar. Han jobbet mye i Sverige, og flyttet dit i 1958. Hans swingstil på gitar første både til solistoppdrag og bandjobber, og etter en periode i Sverige, der han bl a hadde jazzkvartett sammen med Arne Domnerus, gikk veien tilbake til Norge der han stort sett pendlet mellom Trondheim og Oslo på ulike oppdrag. I 1973 spilte han inn en LP-plate med trøndersanger, "Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist i fra dæ", Et av sporene på albumet var Carl Lønseths "Steinkjersannan." John Kongshaug sang visene selv, og spilte fiolin, banjo, gitar og munnspill, og fikk hjelp av Frank C

Ellen Nikolaysen ga ut sin tredje LP plate i 1974. Som  den forrige, hadde denne bare engelske tekster, og dermed kom ingen av sangene inn på Norsktoppen. For å kvalifisere seg til en plass på lista, måtte  sangene ha norsk tekst. Dermed ble det spilt inn noen singelplater med norsk tekst som kunne komme inn på lista." Sangen hans ang var min egen"  var B-siden på en singelplate med "Når du ler" på A-siden. Sistnevnte kom ikke inn på lista. "Sangen han sang var min egen" var den norske versjonen av Roberta Flacks  "Killing me Softly with Music " som var skrevet for henne av Norman Gimble og Charles Fox. Kari Diesen (Neegaard)  hadde skrevet den norske teksten. Singelplaten kom ut på Phillips, og var produsert av Johnny Sareussen med orkesterarrangement av Pete Knutsen. Ellen Nikolaysen hadde med den engelskspråklige versjonen på sin andre LP, "Freckles" som også kom ut i 1973. Den ble nominert til en Spellemannpris, og var ment for et

Man kan trygt si at Norsktoppen favnet vidt, for originalskrevne protestviser ble det også plass til på lista. Mange av Nationaltheatrets skuespillere var opptatt av samfunnsengasjert teater på 70-tallet, og noen av dem fikk tillatelse av daværende sjef Arild Brinchmann til å skrive samfunnsengasjerte forestillinger som de reiste rundt med. Forestillingene ble spilt på skoler, samfunnshus og i bedriftskantiner. Svært ofte var det politisk radikalt stoff som sto i fokus, og de ble mye debatt rundt dette. Et av prosjektene ble gitt ut på albumet "Viser fra Pendlerne". Albumet var basert på forestillingen "Pendlerne," som var et gruppearbeid på Nationaltheatret i 1972, og ble spilt rundt omkring i 1973. Stoffet som ble formidlet var basert på virkelige historier. "Pendlervisa" hadde tekst av bussjåfør Olvar Knutsen, og komponist Finn Ludt skrev melodien. Han komponerte også de øvrige melodiene i forestillingen, som Arnljot Eggen skrev tekster til, basert på i

LP-platen "På stengrunn- 18 sanger av Rudolf Nilsen" kom ut i 1973. 18 tekster av Rudolf Nilsen er mer presist, for det var hans dikt som var tonesatt av bl.a. Jon Arne Corell, Lillebjørn Nilsen og Lars Klevstrand. De sang både sammen og som solister, og medvirket som musikere på hverandres sanger. Lars Klevstrand sang bl.a. "En sørgelig vise", der han fikk tonefølge av Corell og Nilsen, samt Kari Svendsen, Steinar Ofsdal og Carl Morten Iversen. Lars Klevstrand hadde komponert melodien til Rudolf Nilsens dikt "En sørgelig vise" som kom inne på Norsktoppen 29.desember 1973. Sangen fikk åtte uker på lista, med en femteplass som beste resultat. "På stengrunn" var tittelsporet, der melodien var komponert og hadde hovedvokal av Jon Arne Corell. Sangen kom ikke inn på lista. "Jeg hadde tenkt " var den tredje sangen fra albumet som ble prøvd på Norsktoppen. Den hadde melodi av Jon Arne Corell, og han sang duett med Kari Svendsen. Sangen kom i

Ivar Simastuen var 35 år og godt etablert med familie og jobbet som lensmannsbetjent i Hedmark da han slo igjennom som visesanger i 1972. Han hadde alltid hatt sang og musikk som hobby, og på starten av 70-tallet sendte han noen viser han hadde skrevet til talentspeideren Fredrik Friis. Simastuen opptrådte på mindre, lokale arrangementer, og så ikke for seg noen plass i rampelyset utover det. Han håpet at noen andre artister ville like visene hans og kanskje ta dem med på en plateinnspilling. Fredrik Friis hadde teft, og mente at Ivar Simastuen var mer enn god nok til å synge sine egne sanger, og plutselig satt han med platekontrakt i hånden. I 1972 kom hans første LP-plate ut. Debutalbumet fikk tittelen "Prestekrager og Timotei", og de fleste av sangene var skrevet at Ivar Simastuen selv. Flere av sporene fra LP-platen ble å høre i radio, og platen kom ut på Arne Bendiksens merke Karusell. Ivar Simastuen ble presentert for hele Norge av Kjell Thue i en Nitimesending i juni

Kirsti Sparboe hadde hatt mange, gode plasseringer på Norsktoppen i 1973. I 1974 ble det ikke fullt så mange sanger på lista. I den første utgaven av Norsktoppen i 1974, som ble sendt 5. januar, havnet Kirsti Sparboe utenfor lista. Sangen var en coverversjon av "Everybody Loves a Song" , skrevet og fremført av Mac Davies. Kari Diesen, (som da hadde etternavnet Neegaard), skrev norsk tekst og sangen fikk tittelen "La musikken leve." Sangen ble utgitt på singel på platemerket Polydor. Produsent for innspillingen var Johnny Sareussen, mens Pete Knutsen hadde arrangert musikken. B- siden på singelen var den tradisjonelle "Tennessee Waltz." Kirsti Sparboe var aktuell med en LP-plate i 1974, men ingen av sangene fra singelen ble tatt med på denne. Det var tydelig at dette var en singel som ble spilt inn for å holde Kirsti Sparboe aktuell som popsanger. Hun hadde gått mer over til revy, cabaret og musikkteater, og hadde stor suksess som duo med daværende ektemann

Jan Thoresen hadde fått sitt store gjennombrudd som popsanger i 1973, med to førsteplasser på Norsktoppen med "Håvard Hedde" og " Sett en blomst i karmen." Begge sangene var hentet fra hans debut-LP. Han var blitt fast vokalist med Kjell Karlsens orkester, som også spilte på platen som ble gitt ut på Polydor og var produsert av Johnny Sareussen. "En god, gammel schläger" var den tredje sangen fra LP-platen som ble prøvd på Norsktoppen, men denne gangen ble det en nedtur. Sangen havnet helt sist og kom ikke inn på liste over de ti beste og gikk derfor ikke videre til neste sending. Sangenm ble også med på den andre LP-platen Jan Thoresen medvirket på, "Spanke øyne." Der delte han platerillene med Kjell Karlsens datter Wenche Britt (We-Be Karlsen) og Kjell Karlsens orkester. "En god, gammel schläger" var komponert av Kjell Karlsen, mens Fredrik Friis skrev teksten. Sistnevnte hadde stått bak Norges nye, internasjonale stjerne, Anita Hege

Norsktoppen kunne fire ett år på lufta, og hadde satt seg som det viktigste programmet i NRK radio for å fremme norsk popmusikk med norske tekster. De aller fleste sangene  på Norsktoppen var norskspråklige versjoner av allerede kjente, utenlandske hits, mens den originalt skrevne popmusikken dessverre fikk mindre plass. 5. januar gikk den første utgaven av Norsktoppen i 1974 på lufta. Det var 14 melodier å velge mellom. På 13. plass havnet en coverlåt. Ellen Nikolaysen hadde hatt mange sanger inne på Norsktoppen i 1973, og lå allerede på lista med "Sangen han sang var min egen" ,som var b-siden til singelen "Når du ler." Begge sangene var spilt inn i originalversjon av Roberta Flack. "Når du ler" var skrevet av Ralph MacDonald og William Salter, med norsk tekst av Kari Diesen (Neegaard.) Pete Knutsen hadde arrangert orkesteret, og Johnny Sareussen hadde produsert singelen, som kom ut på platemerket Phillips. Ellen Nikolaysen hadde spilt inn to LP-plater o

Selv om Benny Borg mistet førsteplassen på Norsktoppen for "Legenden om Metzegar" til Inger Lise Rypdal, vant han likevel. Han hadde skrevet sangen som overtok førsteplassen.  "En spennende dag for Josefine"  hadde melodi av Benny Borg, og han skrev teksten sammen med Arne Riis. "En spennende dag for Josefine" ble Inger Lise Rypdals andre sang på førsteplass på Norsktoppen. Den gikk inn på topp 29.desember 1973. Det første året Norsktoppen eksisterte startet og sluttet med en sang av Benny Borg på førsteplass. (Han vant den aller første utgaven med "Balladen om Morgan Kane." ) "En spennende dag for Josefine" var den andre sangen fra Inger Lise Rydals LP "Fra 4 til 70" som ble nummer en på Norskstoppen. Hun hadde ligget flere uker på toppen med "I mitt liv" tidligere på året. Den sangen ble hennes definitive gjennombrudd, og med "En spennedne dag for Josefine" ble Inger Lise Rypdal for alvor Norges største

Benny Borg hadde funnet en suksessoppskrift med "Balladen om Morgan Kane". Finn en ensom westernhelt og skriv en sang om han. "Balladen om Morgan Kane" ble den første sangen til å vinne Norsktoppen, og ble en salgssuksess. Forfatteren bak bøkene, Kjell Hallbing skrev teksten under sitt vanlige pseudonym Louis Masterson, mens Benny Borg skrev melodien under navnet Ben A Castle. Det ble tre sanger om westernhelter i alt, og alle tre skulle gjøre det bra å Norsktoppen. Sangen som fulgte opp suksessen med "Balladen om Morgan Kane" var "Legenden om Metzegar." Den kom inn på Norsktoppen 1. desember 1973, og fikk tre strake uker på førsteplass. Sangen ble spilt inn på singelplate på Polydor og var produsert av Frode Thingnæs. Han var også ansvarlig for orkesterarrangementene.  "Legenden om Metzegar" fikk i alt seks uker på Norsktoppen i 1973-1974. Singelplata fikk langt fra samme suksess som "Balladen om Morgan Kane" og ble ikke in

 Lillebjørn Nilsen ga ut sin andre LP-plate i 1973, og en av sangene fra albumet ble sluppet som singel. "Barn av regnbuen" er og blir Lillebjørn Nilsens mest kjente sang, og er blitt en evergreen. Lillebjørn Nilsen har hatt mange, store suksesser med egenskrevne sanger, mens "Barn av regnbuen" er en coverlåt. Lillebjørn Nilsen skrev den norske teksten til Pete Seegres "Rainbow Race. " Seegers versjon er nedtonet og han spiller akkompagnerer seg selv på gitar. I Lillebjørn Nilsens versjon er låta langt mer pompøs, med storslagent orkesterarrangement og barnekor. Orkesterstemmene er arrangert av Frode Thingnæs. LP- platen "Portrett", der singelen er hentet fra, kom ut på Polydor. "Barn av regnbuen" ble en formidabel suksess. Det ble åtte uker på rad på førsteplass på Norsktopplista, og  21 uker på VGs singelliste, hvorav 11 uker på topp. Lillebjørn Nilsen ble den første artisten på Norsktoppen som fikk åtte uker på rad på førsteplass. &q

For tredje gang gikk en moderne versjon av en norsk folketone til topps på Norsktopplista. Jensine Olsens Plastikkk Band,  (det skal være Plastikkk med tre k-er,) var første popband fra Lofoten og Vesterålen som fikk første plass på Norsktoppen.  I gruppa var bl a  Dag Kajander med,, og slik forteller han historien om bandet og Norsktoppseieren:  "1 Mai 1973 gjorde Dag Kajander og Edgar Angelsen sin entré på diskoteket "Starlight" til Olav Sørensen i Svolvær. Dag & Edgar var kjent fra visemiljøet i Kabelvåg og Svolvær på den tiden og var assosierte medlemmer av visegruppa Lovisa, men dog med egne opptredener. Varemerket til Dag & Edgar var folkevisen ”Eg gjette Tulla” som de fremførte med sjarmerende tostemt sang og en eggende svingtakt. Denne maidagen i 1973 var det slik at et lokalt band med det optimistiske navnet ”The Survivors” spillte på diskoteket. Dag & Edgar ble klappet opp på scenen og trommeslageren i bandet, Harry Hansen skjønte straks hvilket pot

Erik Bye hadde hatt tre sanger inne på Norsktoppen før han fikk sin første og eneste seier 25.august 1973. Han var med på den aller første Norsktopplista 27. januar, da med sangen "Alf". Nå var det "Apollo" han lykkes å gå til topps med. Alle de fire sangene han hadde fått inn på Norsktopplista, var fra LP-platen "Jeg vet en vind" som kom ut i 1972, og Erik Bye ble belønnet med en Spellemannpris for albumet. Det var produsert av Haakon Tveten og orkesterarrangementene var ved Erik Byes faste, musikalske makker, Willy Andresen. Han ledet også orkesteret som ga Erik Bye tonefølge på platen, som var hans tredje LP-plate. Erik Bye var Norges aller største TV personlighet, og hans diktning og sangkarriere hadde kommet litt i skyggen av all jobbingen i TV og radio. Nå ble denne siden av ham hentet frem i fullt monn. LP-en "Jeg vet en vind" inneholdt flere sanger som senere er blitt en del av den norske viseskatten, og som er blant Erik Byes mest kjente

21. juli 1973 vant Inger Lise Rypdal Norsktoppen for første gang. Hun var også inne på lista for første gang, og skulle bli der mer eller mindre sammenhengende de neste tre årene. Hun skulle få en seiersrekke som ingen andre skulle klare å kopiere, og gjennom Norsktoppen etablerte hun seg som Norges desidert mest spilte og bestselgende kvinnelige popstjerne på 70-tallet. Uken før hadde hennes "Treff" kollega, Gro Anita Schønn vunnet Norsktoppen med "Eviva España" og nå vant Inger Lise Rypdal med en norsk versjon av en spansk låt. "Eres Tu" hadde blitt nummer to i den internasjonale Grand Prix finalen i Luxembourg i 1973, bare noen små poeng fra seieren. Denne finalen er fremdeles den mest sette Grand Prix finalen på BBC gjennom konkurransens historie., en medvirkende årsak til det, var nok at superstjernen Cliff Richard skulle representere Storbritannia for andre gang. Første gang var på hjemmebane i Royal Albert Hall i 1968, der han sang "Congratul

I 1973 var Gro Anita Schønn godt etablert som popsanger, og hadde vært med i flere Grand Prix finaler og TV show. Hun hadde platedebutert  som 16 åring i 1966, med singelen " That's my Desire/Put Yourself in My Place" kom under navnet Sandie & The Shakeman. Singelen kom ut på platemerket Aksent. Neste singel ble hennes debut som soloartist, da under navnet Cindy. Singelen kom ut på Odeon. "When I'm Gone" var på a-siden og b-siden inneholdt sangen "My Only Perfect Love." Det var Frank Cooks orkester som backet henne på denne innspillingen.  I 1968 kom hennes første singel under eget navn der hun sang på norsk. Gjennombruddet kom med "Lufattig læregutt" i 1969, den var en cover av Gro Anita Schønns "stemmetvilling" Dusty Springfields "Son of a Preacherman."  Suksessen ble fulgt opp og i i 1970, nå var hun over på platemerket RCA Victor, og fikk sitt talent forløst gjennom platas produsent, Arve Sigvaldsen. Han skul