Norsktoppen- vinnerne 1973: "Eg gjette Tulla." Jensine Olsens Plastikkk Band.

For tredje gang gikk en moderne versjon av en norsk folketone til topps på Norsktopplista. Jensine Olsens Plastikkk Band,  (det skal være Plastikkk med tre k-er,) var første popband fra Lofoten og Vesterålen som fikk første plass på Norsktoppen.  I gruppa var bl a  Dag Kajander med,, og slik forteller han historien om bandet og Norsktoppseieren: 

"1 Mai 1973 gjorde Dag Kajander og Edgar Angelsen sin entré på diskoteket "Starlight" til Olav Sørensen i Svolvær. Dag & Edgar var kjent fra visemiljøet i Kabelvåg og Svolvær på den tiden og var assosierte medlemmer av visegruppa Lovisa, men dog med egne opptredener. Varemerket til Dag & Edgar var folkevisen ”Eg gjette Tulla” som de fremførte med sjarmerende tostemt sang og en eggende svingtakt. Denne maidagen i 1973 var det slik at et lokalt band med det optimistiske navnet ”The Survivors” spillte på diskoteket. Dag & Edgar ble klappet opp på scenen og trommeslageren i bandet, Harry Hansen skjønte straks hvilket potensiale som lå i en slik tradisjonsbundet låt som "Tulla" var. Fremført med entusiasme og humoristiske bemerkninger til publikums store forlystelse. En del av bandmedlemmene var på vei inn i militæret, så idéen om å starte et nytt band ble født der og da. Det ble klarert med øvingslokale i den gamle folkeskolen i Svolvær. Målet var å spille inn en singelplate. Harry Hansen hadde gjort de nødvendige undersøkelser og sågar bestilt plass i et studio i Oslo. Jensine Olsens Plastikkband var en septett og hadde følgende besetning: 

Frank Johansen(19) fra Svolvær på trombone, Jack Inge Andreassen (16) fra Svolvær på trompet, multimusikeren Are Lind (18) fra Kabelvåg på saksofon, piano, gitar, sang, Kai Larsen (18) fra Henningsvær trakterte el-bassen, Edgar Angelsen (21) fra Ørsnes,  sang & gitar, Dag Kajander (22) fra Ørsnes, sang & gitar. og Harry Hansen (22) fra Gimsøy, trommer og en evig optimist. I juni samme år gikk vi ombord i hurtigruta. Togturen fra Bodø og til Oslo ble en uforglemmelig opplevelse og enda i dag møter vi folk som husker seansene i kupéen. Vårt gode og sangglade humør med eliksir fra restaurantvognen gjorde togkupéen til en arena for sprø innfall, dans og latter. Følgende lille intermezzo skjedde mellom Trondheim og Oslo: Konduktøren nektet Harry å kjøpe mer øl. Harry sa at vi bare skulle vente og se. Han forsvant et lite øyeblikk, men kom straks tilbake med fin dress og slips. Håret greid bakover med sleik og var ikke til å kjenne igjen. Han beklaget sterkt overfor konduktøren det "broren" hadde gjort og fikk straks den ønskede servering. Vi møtte opp i Arne Bendiksen studio en tidlig julimorgen og ble presentert for Nils Kvamme, lydtekniker og produsent for vår produksjon. Etter at gitaren var stemt og "amasjøren" var testet var gruppa klar for opptak. Kompet til "Tulla" og "Skogen er så vakker" ble spillt rett inn på tape. Dag & Edgar sang rett inn for straks etter å dubbe stemmene. Produsenten la en "leslie "på gitaren til Are på "Eg gjette Tulla". "Skogen er så vakker" ble etter det festet til tape med nydelig kanon-sang og et tett og solid blåsekomp nedskrevet av Are Lind. Dermed skulle alt være klart. Harry og Dag gikk ned til kontoret til Arne Bendiksen. Der satt forlagssjefen med beina på bordet og var temmelig avvisende. Han var ikke interessert i en utgivelse med Jensine Olsen fordi vi var ukjente og kom nordfra. Vi argumenterte med det motsatte, men til ingen nytte. Vi fikk beskjed om å være ute av lokalene til klokken fem. Nå ble Harry lettere oppildnet og sa at dette godtok han ikke. Gruppa var skjønt enig, pakket sammen og forlot Arne Bendiksen studio med saftige nordnorske kommentarer. Harry tok en telefon. Ingen av oss visste hvor han ringte. Via en drosje stod vi plutselig på et kontor i selveste RCA sin bygning. Vi ble presentert for Pål Andersen, produsent. Han hadde tilfeldigvis hørt Edgar & Dagfunkle sin versjon av "Tulla" i radioprogrammet "Nattata" på Nrk med Totto Osvold. Produsenten var positivt overrasket og ville gi ut singelen med "Tulla" & "Skogen er så vakker". Nå skjedde alt utrolig fort. Først bar det avgårde til Ringen fotostudio. Bilder skulle tas til splatecoveret. Signering av kontrakt og personlige data skulle noteres. Det var en stor dag for Jensine Olsens Plastikkband. Vi hadde fått platekontrakt med A/S Disco og gruppa skulle utgi tre LP-plater og flere singler. Så vidt meg bekjent var det første gang i historien at et band fra Lofoten og Vesterålen kom ut på det norske platemarked.  Singelen med Jensine kom først som prøveeksemplar uten etikett. Det var nærmest en religiøs opplevelse og stå der med gruppas første singleplate i handa og skulle godkjenne den. "Tulla" ble prøvd for Norsktoppen og den 25 Juli 1973 lå singelen på 5 plass. Jubelen var stor. Hele Lofoten gledet seg, og en annen ting; Jensine Olsens Plastikkband var det første popbandet fra Nord-Norge som deltok på Norsktoppen. I de dager var det en folkejury med utvalgte familier som avga stemmer til Norsktoppen. Så fulgte fem førsteplasser på rad; 1/9, 8/9, 15/9, 22/9, 29/9. 6. oktober falt vi ned til en 5. plass og 13 oktober fikk vi en 10. plass. Uka etter en 12. plass, så da var vi ute. Uansett; 8 uker på Norsktoppen var stort i de dager. Så ringer telefonen hos Harry. Det var Jon Anders Helseth, som var sjef for Norsktoppen i 1973, som skulle fortelle om seieren:

Utdrag fra "tapet " opptak: 

Hallo! - Hallo ja, det e Harry Hansen. 

- Er det Jensine Olsen? 

- Ja det e Jensine Olsen Ohoy! 

- Hva sier du om en første plass. 

- Det trur eg ikkje! 

- Jo du har fått det! 

- Hva? 

- Jo, Jensine Olsens Plastikkband fra Svolvær

- Nei, det e ´kje sant, sier Harry. 

- Jo, det må være stor følelse for sau i Norge, pluss denne innspillingen. 

Gratulerer! Journalisten Helt fra det ble klart at Jensine skulle reise til Oslo og spille inn plate ble vi fulgt opp av en journalist fra Lofotposten; Svein Arne Gregersen. Det kunne ikke vært bedre. Jensine fikk all den PR en kunne tenke seg. JOPB ble nominert til Spellemanprisen i 1974. Hele gruppa reiste nedover og tok inn på hotell Viking. Der møtte vi broren til Leif Porno - Hagen som da var manager for utenlandske band som var på turné i Norge. Han ville at vi skulle forandre stilen vår og ha glatt sleik og merkelige klær. Dette falt ikke Jensine for og vi bestemte oss for å være dem vi var. Fullt og helt. Ikke noe fiksfakserier her nei. Vi var vanlige sønner av arbeiderklassen og skulle ikke stase oss til for å tekkes herrene fra sør. Enden på visa ble at Harry tok et judogrep på manageren slik at han falt på rygg i senga og knuste bunnen. På tide å komme seg opp til Marienlyst og spellemannsprisutdelingen. Lett til sinns dro vi opp til NRk for å delta i Spellemannprisutdelingen. Vi blir møtt med en mengde folk som kommer ut fra salen i fine klær og blomster i hand. - Unnskyld.... hvor er Spellemannprisutdelingen. - Spelemannprisutdelingen? Den har vært. Den er over akkurat nå. Jensine hadde bommet med to timer på utdelingen. Grunn: Vi forholdt oss til programbladet og at utdelingen var en direktesending. Saken var at alle direktesendinger på den tiden gikk en time før de ble sendt. Så slå den.... Det merkelige var at da vi kom hjem til Lofoten hadde de fleste sett oss på TV under utdelingen. Engang skulle vi til Mo i Rana og spille. På Hamarøya fikk vi veivslepp på den store bandbussen med det gode navn "Molly". Vi ble tauet til Bodø. Om kvelden gikk vi ned på kaia og haiket til Svolvær med en frakteskute. Kapteinen var fra Vestlandet og hadde to døtre som var fan av Jensine. Han ville ha autografene og vi fikk skyss over Vestfjorden, pluss god forpleining.  Etter endt jobb kjørte vi hjem til Svolvær og inntok puben på kaia.(Styrhuset). Der hadde vi det så moro at Harry fant ut at vi like godt kunne kjøpe hele puben. Harry bladde opp et større pengebeløp, honoraret, og forlangte å få kjøpe både Pub og betjening. Da Jensine skulle spille for Junior Chambers i Bodø på SAS Royal Hotell skjedde dette: Ute på gata fant vi en heller sliten og nedtrykt Kåre Sommerseth. Vi sa at han fikk være sammen med oss hvis han var manager for oss. Da vi satt i baren og ventet på at opptreden skulle begynne, kom Kåre inn med en papirlapp på et sølvfat, han bukket og sa: - Værsågod her er resultatet fra Norsktoppen.... - Ah, nok en førsteplass. Jensine Olsen fulgte opp sukseen med "Eg gjette Tulla." Høsten 1973 gav de ut nok en singel. Denne gangen var det  "Anne Knudsdotter" i ny versjon. Den oppnådde 3 plass på Norsktoppen. Etter det spillte vi inn en LP –plate i Roger Arnhoff studio. LPen ble ikke ferdig og vi måtte spille inn resten i Øybakken´s studio i Mosjøen. LP-en fikk det knalltøffe navnet "Tilslag" med ei kanon tegning av Kjell Aukrust. Desverre ble ikke LP-en så gjennomarbeidet som vi kunne tenkt oss, LP-en "Tilslag" solgte vel i en ca. 400 eks. og ble senere makulert. I 1974 begynte gruppa å slå sprekker. Noen skulle i militæret og andre på skole. Selv reiste jeg høsten 1974 til Tromsø for å gå på musikkonservatoriet. Der fant vi ut at vi skulle lage en singel til. Vi samlet sammen de som kunne være med pluss Roy Westerlund fra Svolvær på trommer og mandolin. Svein Nymo fra Målselv spillte fele. Singelen ble utgitt høsten 1974, men var kontroversiell. Tittelen på singelen var "Hengarn" og handlet om en som hadde kjærlighetssorg og hadde lagt løkka om halsen .Singelen ble forbudt spillt i radio. I 1995 hadde Jensine et krampaktig forsøk på å lage noe nytt. Med ei innspilling fra studioet til Kjell Einarsen på betongfabrikken i Kabelvåg, laget vi en singel med: "Jeg snører min sekk" og "Blåmann". Den ble utgitt av Crema A/S, men ble fort glemt. Coveret ble tegnet av Dagfinn Bakke. Epilog I år er det over tredve år siden Jensine Olsens Plastikkkband hadde sine glansdager. Harry Hansen forlot arenaen alt for tidlig og er ikke lenger blant oss. Det skal nevnes at uten Harry hadde det neppe vært noe Jensine Olsens Plastikkband. Han var en ukuelig pådriver og optimist i alle situasjoner. Han var óg en god venn. Han hadde alltid en løsning og ville at Jensine skulle gjenoppstå. Desverre er det ikke duket for noen nostalgisk gjenforening. Dette av forskjellige grunner. Det eneste måtte være en jubileums-CD, hvor de gamle sangene ble restituert og gitt ut på nytt. " Dette skrev Dag Kajander i 2004. Du kan høre sangen her: "Eg gjette Tulla." 

Jnesine Olsens Platsikkk Bands øvrige sanger på Norsktoppen 1973: 

"Anne Knutsdotter". (Trad.)  3 uker. Beste resultat: 3. plass.