OCs Norsktoppblogg

Ti sanger hadde passert fagjuryens nåløye og kommet inn på lista da Norsktoppen ble sendt for aller første gang i januar 1973 . Fem av sangene var skrevet av utenlandske komponister. Coverlåter med norsk tekst skulle vise seg å dominere Norsktoppen fullstendig utover 70-tallet. Norsktoppens viktigste kriterium var at sangene som skulle inn på lista, skulle ha norsk tekst, om de da ikke var instrumentale. Da måtte de i så fall fremføres av norske musikere. Edelt nok, men på den andre siden, viser det hvor lite det ble satset på originalskrevet norsk popmusikk, det sto ganske dårlig til med akkurat dette. Derfor ble coverlåtene viktige for programmets eksistens. På den første lista hadde fem sanger utenlandske komponister. De kom fra Sverige, Storbritannia, USA, Italia og Tyskland. "En sommer er over" ble Kirsti Sparboes første sang på Norsktoppen, og den skulle også vise seg å bli hennes største slager gjennom karrieren. Den har fått en slags "evergreen" status da de

Gruppa Bendik Singers var "platekongen" Arne Bendiksens drømmeprosjekt. Gjennom mange år som plateprodusent og låtskriver, brukte han tid og penger på å realisere sitt eget prosjekt, en vokalgruppe godt inspirert av den han selv startet sin karriere i, nemlig The Monn Keys. Phillip Kruse, som jobbet for Arne Bendiksen, fikk beskjed om å finne de beste vokalistene og sette sammen gruppa, så skulle Bendiksen selv finne låtmateriale og være manager for gruppa. Forutsettingen var at de som skulle være med, måtte beherske "Close Harmony",  tette jazzvokalharmonier, og de måtte kunne lese noter. For å understreke at dette var Arne Bendiksens prosjekt, skulle de hete Bendik Singers. Han så muligens for seg internasjonal lansering. Sverige hadde vokalkvartetten Family Four, ellers var også den svenske vokalgruppa Gals N Pals en mulig inspirasjon. Uten om det, var verdens popmarked fullt opp av vokalgrupper med ulik grad av suksess, som Mamas & Papas, Brotherhood of Man,

Det var en variert samling av melodier som kom inn på den aller første Norsktopplista i januar 1973. Blant de som sto bak noen av bidragene på lista, var et utvalg av Norges betydeligste diktere som Erik Bye og Alf Prøysen. Tore Magnus Petterson tilføyde også Inger Hagerup til lista. Han satte melodi til hennes dikt "Våre små barn" og fremførte sangen selv. Han vant Talent -71 med denne sangen, sog nådde bredt ut da konkurransen ble sendt på NRK. Tore Magnus Petterson ble født i Bergen i 1948, og hadde vært en del av byens rockemiljø på 60-tallet. Han flyttet til Østlandet etter lærerutdanningen. Mens han tok utdanning i Bodø, begynte han å skrive melodier til dikt. "Våre små søsken" ble en stor suksess, og premien for å vinne talentkonkurransen, var en plateinnspilling. "Våre små søsken" ble utgitt på singelplate på RCA Victor i 1971, og solgte bra. På B-siden var hans melodi til André Bjerkes dikt "Kjerringa mot strømmen." Singelen solgte godt

"Jeg vet en vind" var tittelen på Erik Byes tredje LP-plate, som kom ut i 1972. Da NRK fikk inn sanger til den første utgaven av Norsktoppen, var Erik Byes sanger noen av de som slapp igjennom fagjuryens nåløye, før utvalgte lyttere fikk bestemme rekkefølgen på den aller første lista. På femteplass havnet Erik Bye, med sangen "Alf". Den første linja i sangteksten av Erik Bye, var "Det gikk en kjempe gjennom landet". Denne starten gjorde at det ble dette mange senere trodde var tittelen på sangen. Erik Bye hadde stor respekt for Alf Prøysen, og de samarbeidet tett i NRK TV og radio. Sangen skrev Erik Bye samme kveld som Alf Prøysen døde, 23. september 1970. Det var helt naturlig for Erik Bye å inkludere denne hyllesten da han skulle spille inn en ny LP i 1972. Den kom ut på platemerket Phillips. Erik Bye skrev både tekst og melodi til "Alf" slik han gjorde også til de fleste av sangene på LP-en "Jeg vet en vind." Derfra kom også noen av

I den aller første utgaven av Norsktoppen, som ble sendt 20 januar 1973, var ti sanger blitt plukket ut av en fagjury. Etterpå stemte et utvalg lyttere på sine favoritter. Et par nye, unge popartister fikk plass blant de ti på lista, og en av dem var Ellen Nikolaysen, 22 år fra Oslo. Hun hadde blitt kjent gjennom en TV sendt talentkonkurranse noen år før, og hadde debutert på plate som en del av Three Hits i 1971, med singelen « Nå kan hele verden synge med. » Hun debuterte også på plate som solist med singelen «Livet er som et orkester/Kom, kom, kom» i 1971. Begge var coverlåter, sangen på B-siden av Luxembourgs Grand Prix bidrag samme året. Hun var med som korist i den norske Grand Prix finalen i 1971, og deltok selv som solist i 1972. Da var også Ellen Nikolaysens første LP-plate klar. «Stans, jeg vil gi deg en sang» var et godt produsert album som kom ut på Phillips. Ni av tolv sanger var norskspråklige coverversjoner av utenlandske poplåter. En av dem var «Noen ting å tro på», som

Norsktoppen ble til for å speile norsk populærmusikk, og folkemusikk hadde også sin plass på listene. I stor grad skulle det handle om nyinnspillinger og moderne versjoner av norsk tradisjonsmusikk, men av og til kom det en originalkomponert sang i denne sjangeren inn på lista. Egil Storbekken var en nestor innen folkemusikk i Norge, og hadde blitt 62 år og vært aktiv folkemusiker og komponist siden 1930-tallet. Han reiste rundt på skoleturneer over hele landet for å presentere ulike instrumenter, som bukkehorn, tussefløyte, seljefløyte og lur for nysgjerrige elever. Han komponerte jevnt, og melodiene hans ble stadig spilt. Hans mest kjente melodi var "Fjelltrall»  Musikken hans nådde et enda bredere publikum da han omsider platedebuterte med EP-en "Tussefløytelåter" i 1967. Flere av Storbekkens komposisjoner ble kjenningsmelodier for ulike radio og TV-program. Hans første LP kom ut i 1968. "Vandring i Hognafjellet" var hentet fra Egil Storbekkens tredje album

20. januar 1973 gikk programmet "Norsktoppen" på lufta for aller første gang i NRK radio. Meningen var å løfte frem norsk popmusikk med norske artister som sang på morsmålet. En av de "unge og lovende" popstjernene  var 21 år gamle Anne Lise Gjøstøl. Hun begynte i NRKs pikekor som åtteåring, og sang poplåter ved siden av sine studier på Statens Operahøgskole. Hun hadde gitt ut flere singelplater, og i 1972 var det tid for å spille inn en hel LP. Det var tydelig at det skulle satstes på Anne Lise Gjøstøl, for plateselskapet hennes, Colombia, fløy henne til London, der hun spilte inn deler av vokalsporene i det legendariske Abby Road Studio. Plata var tilpasset det man da trodde skulle bli det helt nye innen lyd, nemlig kvadrofoni. Det var lekre orkesterarrangementer til alle sangene, og det var den dyreste poplata som var produsert for en norsk artist til da. Anne Lise Gjøstøl hadde medvirket i Cliff Richards TV-show noen år tidligere. Der sang hun duett med ham, og

Nummer ni på den aller første «Norsktopplista», i januar 1973,var Freddy Kristoffersen med «Hun er bare nitten somre.»   Sangen var åpningssporet på hans andre LP-plate «Nå er bestemor på moten» som kom ut i 1972. Plata ga han ut sammen med Arnt Haugens orkester. Freddy Kristoffersen hadde hatt enorm suksess siden platedebuten i 1970. Han solgte plater i massevis, opptrådte i radio og på TV og spilte landet rundt, enten alene med trekkspillet, eller sammen med ulike orkestre. Plata kom ut på Fontana, og var produsert av Mikkel Aas. «Hun er bare nitten somre» var åpningssporet på LP-platen, og ble prøvd for den aller første utgaven av Norsktoppen, og kom inn på lista. En fagjury vurderte i sangene som skulle få prøve seg, mens folket avgjorde rekkefølgen på lista. I likhet med Nora Brockstedts sang på tiendeplass, var ikke dette akkurat ny, norsk musikk. Sangen hadde tekst av veteranen Gunnar Kaspersen og melodien var skrevet av trekkspiller og komponist Hans Erichsen, «Trekkspillkongen

Svensktoppen hadde allerede vært sendt ukentlig i Sveriges Radio i ti år, før NRK begynte med Norsktoppen. Det aller første programmet gikk på lufta 16. januar 1973, med Jon Anders Helseth som programleder. Meningen med programmet, var å løfte frem ny, norsk popmusikk med norske artister som sang på norsk. Platedirektør Arne Bendiksen var en av pådriverne for å få programmet i gang. En fagjury plukket ut de første ti låtene som fikk prøve seg på lista, mens det var folkets røst som avgjorde rekkefølgen i programmet. Det ble gjort på ulike måter i starten, men etter hvert landet man på en rullering som sikret aldersspredning og at hele landet var representert. Hadde Norsktoppen startet på 60-tallet, hadde nok artisten som havnet sist på den aller første lista, vært en gjenganger. Nora Brockstedt ga ut hele fire LP-plater i 1972, flere av dem med hennes kjente tolkninger av Alf Prøysens tekster i nyinnspilte versjoner. "Næsning på Hamarmart'n"  ble gitt ut på hennes LP &quo