Innlegg

Viser innlegg fra september, 2020

Norsktoppen 1974 - vinnermelodiene: "Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn." New Jordal Swingers.

Bilde
New Jordal Swingers debuterte på Norsktoppen med "Nut Rocker" i februar 974, uten å gå helt til topps.  "Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn"  ble gruppas første vinnerlåt på lista. Sangen skulle bli den første i en rekke suksesser for Oslobandet på Norsktoppen. Gruppa ble regnet som Norges mest populære rockegruppe gjennoms store deler av 70-tallet. På platene blandet de gamle klassikere med norsk og original tekst, og instrumentallåter. Gruppa hadde platedebutert som backingband for rockekongen Per "Elvis" Granberg, og gruppas første LP-plate under eget navn kom i 1973. Et av sporene på plata, var låta "What Do You Want to Make Those Eyes at Me For?" Sangen var en gammel klassiker i ordets rette forstand, den ble skrevet av Jospeh McCarthy, Howard Johnson og James V. Monaco som et humoristisk musikknummer i 1916, og første innspilling av sangen var i 1917. Sangen ble en stor hit da den kom i en ny "doo- wop" versjon i 1

Norsktoppen 1974- vinnerne: "Jeg ser en dag." Four Jets.

Bilde
For andre gang i 1974 gikk Four Jets til topps på Norsktoppen. Første seier kom med "Fly din vei."   Den var hentet fra LP-platen "Euro -Treff 3" som kom ut i 1973. Den fjerde LP-en i serien kom ut i 1974, og et av sporene derfra var  "Jeg ser en dag."  Euro Treff platene inneholdt stort sett norskspråklige versjoner av utenlandske hits, og det skulle gå noen år før Four Jets vant Norsktoppen med en originalkomponert sang. "Jeg ser en dag" var den andre, utenlandske Grand Prix låta som vant Norsktoppen. Først ute med en slik låt var Jan Høiland, som vant Norsktoppen noen uker tidligere med "En liten sang til deg." Den var opprinnelig svensk, og hadde tatt andreplassen i 1974-utgaven av den svenske Grand Prix finalen. Four Jets vinnerlåt var opprinnelig det nederlandske bidraget til den internasjonale Grand Prix finalen i Brighton i 1974. Douen Mouth & MacNeal stilte opp i finalen for Nederland som storfavoritter, etter å ha hatt en

Norsktoppen 1974 - vinnerne: "En sommerdag en gang." Kjell Vidars.

Bilde
 Kjell Vidars var et danseband fra Hadeland som ble startet i 1970. Navnet kom fra de to som startet gruppa, vokalist og gitarist Kjell Bjørklund og bassist og vokalist Ole Vidar Lien,. De øvrige medlemmene var Arne Støen på tangenter, Øystein Hvalby på trommer og Øyvind Lysenstøen på gitar og vokal. Gruppa hadde fått sitt gjennombrudd med sin andre LP- plate, der de hyllet trønderguppa Gluntan. Albumet solgte i over 25.000 eksemplarer, og sikret Kjell Vidars deres første sølvplate. Oppfølgeren kom i 1974. Albumet "Rett hjem"  inneholdt en god blanding av originallåter og norskspråklige versjoner av internasjonale hits. Gruppas første seier på Norsktoppen, var "En sommerdag en gang." Sangen var en norsk versjon av Jaques Brels "Le Moribond" . Komposisjonen ble brukt av Terry Jacks, som skrev teksten "Seasons in the Sun" til den, og det var denne som fikk norsk tekst av Fredrik Friis. Kjell Vidars plate "Rett hjem" var produsert av Leif

Norsktoppen 1974 - vinnerne: "Høvlerivisa." Vømmøl Spellmannslag.

Bilde
Da "Høvlerivisa" inntok førsteplassen på Norsktoppen 15. juni 1974, var det 13 uker siden sist en originalskrevet, norsk låt hadde vunnet. Den forrige var "Nyforelsket 70 år" av Benny Borg og Arne Riis. Vømmøl Spellmannslag var en gruppe som skapte sitt eget univers rundt sangene sine. Med debutalbumet "Vømmøl'n" kom det et hefte, utformet som en lokalavis fra det fiktive samfunnet "Vømmøl."  Gruppa fremførte sanger og tekster der fiktive karakterer gikk igjen. Dette ble en stor suksess. Vømmøl Spellmannslag ble dannet i 1973 av Hans Rotmo. Han var blitt 25 år og allerede en etablert komponist og visesanger, og var fra før en drivkraft i visemiljøet på hjemstedet Verdal. Hans Rotmo flyttet til Oslo for å studere, og på Blinder'n fant han venner med samme interesse for musikk, og sammen dannet de Vømmøl Spellmannslag. De fire medlemmene hadde rollenavn som de brukte både på platecoveret og under liveopptredner. Hans Rotmos alias var Krist

Norsktoppen 1974- vinnerne: "En liten sang til deg-" Jan Høiland.

Bilde
Melodi Grand Prix og Norsktoppen var begge arenaer for å fremme norsk popmusikk. På 70-tallet ble Norsktoppen den viktigste arenaen for dette. Det kom bl a. av at mange av sangene fra de norske Grand Prix finalene ikke ble spilt inn, og at de aller fleste, etablerte komponister kun deltok i dersom de ble invitert. Det å sende inn sin beste låt til Grand Prix var langt mindre lønnsomt enn å få spilt den uke etter uke på Norsktoppen. Dette var en av grunnen til at en "hitmaker" som Benny Borg valgte bort Melodi Grand Prix. Først i 1982 skulle han delta der for første gang som komponist, og det skulle gå helt til 1977 før en norsk Grand Prix låt gikk til topps på Norsktoppen. Vinneren i 1974, Anne- Karine Strøm med sangen "Hvor er du?" karret seg til en andreplass på lista som beste resultat. Utenlandske Grand Prix sanger i norskspråklige versjoner skulle gjøre langt større suksess på Norsktoppen enn sanger fra de norske finalene. "En liten sang til deg" var

Norsktoppen 1974 - vinnerne: "Kom igjen, kom om igjen." Grethe Kausland & Dizzie Tunes.

Bilde
Grethe Kauslands samarbeid med Dizzie Tunes begynte i 1972, og ble en umiddelbar suksess. Det skjedde på showscenen, og gruppa fikk en braksuksess med sine musikalske show på TV og på teaterscener i Norge og Sverige. Grethe Kausland var "brikken" Dizze Tunes manglet, og hennes stemme og musikalitet passet perfekt inn. Gruppa ble lagt merke til internasjonal når de vant pris i Nord Ring Festivalen 1973.  Dizzie Tunes var ikke store plateartister, og de aller fleste innspillingene kom på singelplate. Men et par LP-er ble det, flere av dem var for barn. I 1973 spilte de inn sin første, rene popplate med bare norske tekster. Den fikk tittelen "Norsklåt". Som de fleste andre plateutgivelser fra norske artister på denne tiden, inneholdt albumet hovedsakelig norske versjoner av kjente, utenlandske poplåter. En slik sang var også Dizze Tunes første Norsktoppvinner, "Kom igjen, kom om igjen."  Den var opprinnelig en amerikansk låt, komponert av Paul Clayton med nor

Norsktoppen 1974 - vinnerne: "Regn." Inger Lise Rypdal.

Bilde
Inger Lise Rypdal tok seier nummer 11-14 på Norsktoppen med sangen "Regn." Dette ble den fjerde sangen med henne som vant Norsktoppen i 1974, og hun slo seg selv ut av førsteplassen. Der hadde hun vært i fire uker sammen med Stein Ingebrigtsen i duetten " Ha det bra, vi sees i morgen."   Hun tangerte hans rekord med fire låter  på førsteplass på Norsktoppen i løpet av et år. Han satte rekorden i 1973, nå ble Inger Lise Rypdal tidenes mestvinnende, kvinnelige vokalist på Norsktoppen. Da man "gjorde opp regningen" etter siste sending av programmet i 2007, hadde ingen klart å slå Inger Lise Rypdals fenomenale seiersrekke på Norsktoppen. "Regn" var den fjerde sangen fra bestselgeralbumet "Fra 4 til 70" som gikk til topps på Norsktoppen. Sangen kom også ut på singelplate, på B- siden til en annen av Inger Lises Norsktoppvinnere, "Nyforelsket 70 år." Det var første gang at både A og B-siden på en singelplate vant Norsktoppen. "

Norsktoppen 1974 - vinnerne: "Ha det bra, vi sees i morgen." Inger Lise & Stein.

Bilde
For tredje gang i 1974 gikk Inger Lise Rypdal til topps i Norsktoppen med en ny sang, denne gangen i duett med Stein Ingebrigtsen. Hun hadde allerede vunnet med "En spennende dag for Josefine" og "Nyforelsket 70 år." 23. mars 1974 kom "Ha det bra, vi sees i morgen" inn på en annenplass Norsktoppen. Inger Lise og Stein sang duett, men hadde også hver sin andre sang liggende inne å lista. 30 mars gikk duetten de sang til topps, og ble der i fire uker, da Inger Lise slo seg selv ut av lista med enda en ny sang. "Ha det bra, vi sees i morgen" var en coverlåt av "Sandy" , skrevet av amerikaneren Dion deMucci i 1963. Norsk tekst var ved Arve Sigvaldsen. "Ha det bra, vi sees i morgen" kom ut på LP-platen "830 S."  Inger Lise og Stein hadde vunnet Det Nyes Sølvmikrofon, som var en av de gjeveste prisene norske artister kunne få. Prisen ble delt ut fra 1968 og gjennom hele 70-tallet. Ukebladet Det Nyes lesere nominerte sel

Norsktoppen 1974- vinnerne: "Fly din vei." Four Jets.

Bilde
Four Jets var blitt litt flere enn fire, i bandet på albumet "Euro-Treff" var de sju mer eller mindre faste musikere. I 1972 kom den første LP-en i en serie album under denne tittelen, som i likhet med "Treff",  besto av coverversjoner av kjente poplåter for det meste med norsk tekst. Four Jets "Euro Treff" plateserie solgte, i likhet med "originalen", svært godt. "Treff" serien hadde i 1974 Gro Anita Schønn, Stein Ingebrigtsen og Inger Lise Rypdal som hovedvokalister, mens "Euro Treff" var Four Jets versjon. "Treff" kom ut på platemerket Talent med Arve Sigvaldsen som platedirektør og sjefsprodusent. "Euro Treff" kom ut på platemerket Nett Records med Leif Hemmingsen som musikalsk produsent, mens mannen som sto bak det hele og sørget for at paltene solgte, var sjefen for distribusjonsselskapet "Euronett",  Øyvind Rolf Ernø. Four Jets ble dannet i  Trondheim i 1963, men skiftet stadig besetning. G

Norsktoppen 1974- vinnerne: "Nyforelsket 70 år." Inger Lise Rypdal.

Bilde
1974 ble Inger Lise Rypdals store år på Norsktoppen, og hun vant med nesten hver eneste sang som ble prøvd på lista. Det var NRKs lyttere som avgjorde resultatet, så Norsktoppen var et popularitetsbarometer. Sett i lys av det, var Inger Lise Rypdal uten sidestykke Norges mest populære artist. Med "Nyforelsket 70 år" vant Inger Lise Rypdal  Norsktoppen for andre gang i 1974..Første seier var med sangen "En spennende dag for Josefine" , som også vant den siste utgaven i 1973. Sangen lå maksimaltiden på 10 uker på Norsktoppen og fikk en seier 26. januar 1974. "En spennende dag for Josefine" var skrevet av Benny Borg og Arne Riis. 26. januar 1974 ble det dobbelt triumf for Rypdal, Borg og Riis. For, på andreplass på lista  debuterte "Nyforelsket 70 år". Samme låtskrivere, samme vokalist, og i Norsktoppens utgave 2. februar 1974, byttet sangene plass. "Nyforelsket 70 år" klatret til topps og ble der i fire uker. Sangen fikk maksimaltiden på

Norsktoppen 1974- vinnerne: "Regnet er en venn." Lillebjørn Nilsen.

Bilde
Den første vinnermelodien på Norsktoppen i 1974 var skrevet og ble fremført av Lillebjørn Nilsen. Han hadde slått igjennom med et brak med "Barn av regnbuen" i 1973, som lå lenge på førsteplass på Norsktoppen og ble en favoritt i Ønskekonserten på NRK. "Barn av regnbuen" var en coverlåt med norsk tekst av Lillebjørn Nilsen. Hans andre topplassering på Norsktopplista,  "Regnet er en venn,"  hadde han skrevet selv, inspirert av en tradisjonell melodi. Sangen var hentet fra hans andre soloalbum, "Portrett" som kom ut i 1973. LP-en solgte spesielt godt fordi den også hadde med "Barn av regnbuen." LP-en ble en formidabel suksess, og fikk hele 21 uker på VGs albumliste i 1973 og 1974. Det ble åtte uker på førsteplass, og dette er og blir Lillebjørn Nilsens mest solgte soloplate gjennom hele hans lange karriere. Plata kom ut på Polydor, og ble produsert av Øystein Sunde. tekniker var senere vokalist i New Jordal Swingers, Eigil Berg, som delte

Norsktoppen - årets første liste 1974: "Den sangen han sang en gang". Stein Ingebrigtsen.

Bilde
En spansk låt fant veien til Norsktoppen. "Den sangen han sang en gang" var en norsk versjon av en sang skrevet av spanske Julio Iglesias. Han hadde ikke ennå funnet veien til verdensberømmelse, og var fortsatt ukjent for norske platekjøpere. Iglesias hadde fått sitt internasjonale gjennombrudd i store deler av Europa da han deltok i Melodi Grand Prix i 1970 med sin egen sang " Gwendolyne." Sangen ga ham og Spania en fjerdeplass.  Ingen av de nordiske landene deltok i dette årets finale, så derfor var ikke interessen så stor, og Iglesias nådde ikke helt frem hit. Italia og Frankrike ble de store platemarkedene for Iglesias, utenom Spania og Sør- Amerika. Oppfølgeren, " A Canto a Galicia" ble en gigantsuksess bl a i Tyskland. Nå nådde den sangen det norske platemarkedet, med ny tekst av Arve Sigvaldsen. Stein Ingebrigtsen hadde dominert det første året av Norsktoppen fullstendig og han hadde en imponerende merittliste fra 1973, og den skulle fortsette i 1