Norsktoppen 1975 - vinnermelodiene: "La det være meg." Svenn- Erik Fjeldberg.

Det er tydelig at mannlige croonere var populært i norsk popmusikk. På sekstitallet var Jan Høiland, Ray Adams og Per Müller de store, så kom Odd Børre, etterfulgt av Stein Ingebrigtsen, Dag Spantell og Hans Petter Hansen. Svenn- Erik Fjeldberg var frisør i hjembyen Moss, og skulle bli den neste i rekka av mannlige, norske croonere som sang pop. Han var vokalist i lokale band, og ble snart lagt merke til, også utenfor Norges grenser. Han ble kalt Norges Engelbert Humperdinck, fordi mange mente stemmen hans var lik den britiske superstjernens. Svenn-Erik Fjeldberg ble raskt oppdaget av talentspeidere, som håpet på en internasjonal lansering. Han ble meldt på talentkonkurransen "Opportunity Knocks" som ble sendt på BBC og hadde drøssevis med seere over hele Europa. Han kom på andreplass, og sikret seg en platekontrakt med EMI. Men det ble ingen internasjonal plateutgivelse som kunne holde "jernet varmt", og ganske raskt kom det nye talenter til "Opportunity Knocks" med mer solid støtteapparat i ryggen som overtok fokuset. Svenn-Erik Fjeldberg fikk imidlertid stor oppmerksomhet her i Norge, og våren 1975 var debutplaten realisert. LP-platen het ganske enkelt "Svenn-Erik Fjeldberg" og ble lansert med singelen "Till/La det være meg."  A-siden,  engelskspråklige "Till" sang han i talentkonkurransen, mens b-siden var en norsk versjon av britenes Grand Prix bidrag fra 1975. For Svenn-Erik Fjeldberg ble det et godt platesalg her hjemme, og han ble stjerne nærmest over natten, dermed var det ikke så farlig om ikke resten av verden fikk ta del i hans stemmeprakt. "La meg være den" var den norske versjonen av "Let med be the One", BBCs bidrag til den internasjonale Grand Prix finalen i Stockholm i 1975, som ble fremført av "superstjernene" The Shadows. De var storfavoritter, men havnet på en andreplass. Likevel ble "Let Me Be The One" en stor hit over hele Europa. (Den norske juryen hadde sangen på en fjerdeplass og belønnet den med  sju poeng i den internasjonale finalen.) Sangen  hadde tekst og melodi av Paul Curtis, som senere skulle bli britenes "Grand Prix-konge." I perioden 1975 til 1992 leverte han 22 bidrag til de britiske Grand Prix uttagingene, og fire ganger representerte en av hans sanger Storbritannia i de internasjonale Grand Prix finalene. Paul Curtis klarte imidlertid aldri å nå like høyt på verken hit eller resultatlistene som han gjorde i 1975. "Let Me Be The One" fikk norsk tekst av Philip A. Kruse, og gikk rett inn på førsteplass på Norsktoppen 8. mai 1975, og forble der i hele seks uker på rad. Originalinnspillingen med The Shadows fikk 15 uker på VGs singelliste, med andreplass som beste resultat. Ironisk nok hjalp Svenn-Erik Fjeldbergs norske versjon til å selge enda flere av originalen. Hans norske versjon solgte ikke nok til å komme inn på noen hitliste, selv om sangen vant Norsktoppen. Svenn- Erik Fjeldbergs plateselskap smidde mens jernet var varmt, og sendte ham rett i platestudio igjen for å starte på soloalbum nummer to. Hans innspillinger ble produsert for EMI av Erik Botolfsen og Einar Jemtland. Det var sistnevntes kor og orkester som backet Svenn-Erik Fjeldberg på "La det være meg." Gjennombruddet på Norsktoppen førte til at Svenn-Erik Fjeldberg kunne leve av artistyrket på fulltid, og han forlot frisørjobben i Moss. I fem år spilte han inn plater og turnerte jevnt og trutt, og oppnådde ny, internasjonal suksess i 1980, da han deltok i nok en internasjonal sangkonkurranse. Denne gangen vant han. Konkurransen var Rostockfestivalen, et Øst-Europeisk svar på Melodi Grand Prix, der land "bak jernteppet" utgjorde flertallet blant deltagerne. (Skandinavia, Finland, Tyskland deltok også jevnlig i Rostockfestivalen.) Konkurransen ble sendt på TV i hele Østblokken, og nådde mange. Det var bare synd at artister fra Vest-Europa sjelden fikk visum til å opptre i disse landene, så suksessen ble ikke fulgt opp. Av en eller annen grunn deltok aldri Svenn-Erik Fjeldberg i Melodi Grand Prix her hjemme, selv om han hadde et stort internasjonalt gjennomslag. Det får være en trøst at hans coverlåt av en sang fra den internasjonale finalen, ble en større suksess på Norsktoppen og over platedisken enn noen av de som deltok i den norske Grand Prix finalen. Ellen Nikolaysen vant den norske Grand Prix finalen med "Det skulle ha vært sommer nå" og kom nest sist i finalen i Stockholm. Sangen kom aldri inn på Norsktoppen i hennes versjon, men fikk en uke på tiendeplass i en coverversjon med Wenche Hallan. Etter 17 uker med originalskrevne sanger på førsteplass, gikk det en coverlåt på topp på lista. "La meg være den" ble etterfulgt av en annen Grand Prix låt i norsk versjon på førsteplass. Svenn-Erik Fjeldberg ble på lista i maksimaltiden på åtte uker. Svenn-Erik Fjeldberg hadde ingen flere sanger med på Norsktoppen i 1975. Her kan du høre sangen: "La meg være den."