OCs Norsktoppblogg

Torry Enghs ble startet i 1969, av en gjeng spilleglade folk fra Toten. Navnet kom fra de to som startet gruppa - Trond "Torry" Eliassen, som var vokalist, og spilte trombone, saksofon og gitar, mens Arild Engh var trommis. Bandet var i starten et skikkelig danseorkester med full blåserrekke. De fikk sitt gjennombrudd med låta "Hippie Hege", som kom ut på singel i 1970.  Den ble lansert bredt, og spilt inn i både engelsk og tysk versjon. Torry Enghs solgte plater, opptrådte i radio og TV og reiste landet rundt. Etter hvert fikk de også mange jobber utenlands, og ble spesielt populære i Danmark. Men før dette, hadde de rendyrket stilen, byttet besetning flere ganger, og ble fast backingband for Dag Spantell fra 1973 til 1975, da han ble en fast del av "Treff" gjengen sammen med Stein Ingebrigtsen, Gro Anita Schønn og Inger Lise Rypdal. Torry Enghs og Dag Spantell ga ut en LP og flere singler. LP-platen "Karneval" kom ut i 1974, og ble promotert ...

John Kongshaug hadde jobbet som musiker i 32 år før han spilte inn en egen plate og kom inn på Norsktoppen. Han ble født i Trondheim i 1922, og ble tidlig interessert i musikk. Alt som 20 åring ble han musiker på fulltid, da han fikk engasjement som fiolinist i Trondheim Symfoniorkester. John Kongshaug nøyde seg ikke bare med å spille fiolin, han ble også en svært ettertraktet studio og bandmusiker på gitar. Han jobbet mye i Sverige, og flyttet dit i 1958. Hans swingstil på gitar første både til solistoppdrag og bandjobber, og etter en periode i Sverige, der han bl a hadde jazzkvartett sammen med Arne Domnerus, gikk veien tilbake til Norge der han stort sett pendlet mellom Trondheim og Oslo på ulike oppdrag. I 1973 spilte han inn en LP-plate med trøndersanger, "Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist i fra dæ", Et av sporene på albumet var Carl Lønseths "Steinkjersannan." John Kongshaug sang visene selv, og spilte fiolin, banjo, gitar og munnspill, og fikk hjelp av Frank C...

Ellen Nikolaysen ga ut sin tredje LP plate i 1974. Som  den forrige, hadde denne bare engelske tekster, og dermed kom ingen av sangene inn på Norsktoppen. For å kvalifisere seg til en plass på lista, måtte  sangene ha norsk tekst. Dermed ble det spilt inn noen singelplater med norsk tekst som kunne komme inn på lista." Sangen hans ang var min egen"  var B-siden på en singelplate med "Når du ler" på A-siden. Sistnevnte kom ikke inn på lista. "Sangen han sang var min egen" var den norske versjonen av Roberta Flacks  "Killing me Softly with Music " som var skrevet for henne av Norman Gimble og Charles Fox. Kari Diesen (Neegaard)  hadde skrevet den norske teksten. Singelplaten kom ut på Phillips, og var produsert av Johnny Sareussen med orkesterarrangement av Pete Knutsen. Ellen Nikolaysen hadde med den engelskspråklige versjonen på sin andre LP, "Freckles" som også kom ut i 1973. Den ble nominert til en Spellemannpris, og var ment for et ...

Man kan trygt si at Norsktoppen favnet vidt, for originalskrevne protestviser ble det også plass til på lista. Mange av Nationaltheatrets skuespillere var opptatt av samfunnsengasjert teater på 70-tallet, og noen av dem fikk tillatelse av daværende sjef Arild Brinchmann til å skrive samfunnsengasjerte forestillinger som de reiste rundt med. Forestillingene ble spilt på skoler, samfunnshus og i bedriftskantiner. Svært ofte var det politisk radikalt stoff som sto i fokus, og de ble mye debatt rundt dette. Et av prosjektene ble gitt ut på albumet "Viser fra Pendlerne". Albumet var basert på forestillingen "Pendlerne," som var et gruppearbeid på Nationaltheatret i 1972, og ble spilt rundt omkring i 1973. Stoffet som ble formidlet var basert på virkelige historier. "Pendlervisa" hadde tekst av bussjåfør Olvar Knutsen, og komponist Finn Ludt skrev melodien. Han komponerte også de øvrige melodiene i forestillingen, som Arnljot Eggen skrev tekster til, basert på i...

LP-platen "På stengrunn- 18 sanger av Rudolf Nilsen" kom ut i 1973. 18 tekster av Rudolf Nilsen er mer presist, for det var hans dikt som var tonesatt av bl.a. Jon Arne Corell, Lillebjørn Nilsen og Lars Klevstrand. De sang både sammen og som solister, og medvirket som musikere på hverandres sanger. Lars Klevstrand sang bl.a. "En sørgelig vise", der han fikk tonefølge av Corell og Nilsen, samt Kari Svendsen, Steinar Ofsdal og Carl Morten Iversen. Lars Klevstrand hadde komponert melodien til Rudolf Nilsens dikt "En sørgelig vise" som kom inne på Norsktoppen 29.desember 1973. Sangen fikk åtte uker på lista, med en femteplass som beste resultat. "På stengrunn" var tittelsporet, der melodien var komponert og hadde hovedvokal av Jon Arne Corell. Sangen kom ikke inn på lista. "Jeg hadde tenkt " var den tredje sangen fra albumet som ble prøvd på Norsktoppen. Den hadde melodi av Jon Arne Corell, og han sang duett med Kari Svendsen. Sangen kom i...

Ivar Simastuen var 35 år og godt etablert med familie og jobbet som lensmannsbetjent i Hedmark da han slo igjennom som visesanger i 1972. Han hadde alltid hatt sang og musikk som hobby, og på starten av 70-tallet sendte han noen viser han hadde skrevet til talentspeideren Fredrik Friis. Simastuen opptrådte på mindre, lokale arrangementer, og så ikke for seg noen plass i rampelyset utover det. Han håpet at noen andre artister ville like visene hans og kanskje ta dem med på en plateinnspilling. Fredrik Friis hadde teft, og mente at Ivar Simastuen var mer enn god nok til å synge sine egne sanger, og plutselig satt han med platekontrakt i hånden. I 1972 kom hans første LP-plate ut. Debutalbumet fikk tittelen "Prestekrager og Timotei", og de fleste av sangene var skrevet at Ivar Simastuen selv. Flere av sporene fra LP-platen ble å høre i radio, og platen kom ut på Arne Bendiksens merke Karusell. Ivar Simastuen ble presentert for hele Norge av Kjell Thue i en Nitimesending i juni ...

Kirsti Sparboe hadde hatt mange, gode plasseringer på Norsktoppen i 1973. I 1974 ble det ikke fullt så mange sanger på lista. I den første utgaven av Norsktoppen i 1974, som ble sendt 5. januar, havnet Kirsti Sparboe utenfor lista. Sangen var en coverversjon av "Everybody Loves a Song" , skrevet og fremført av Mac Davies. Kari Diesen, (som da hadde etternavnet Neegaard), skrev norsk tekst og sangen fikk tittelen "La musikken leve." Sangen ble utgitt på singel på platemerket Polydor. Produsent for innspillingen var Johnny Sareussen, mens Pete Knutsen hadde arrangert musikken. B- siden på singelen var den tradisjonelle "Tennessee Waltz." Kirsti Sparboe var aktuell med en LP-plate i 1974, men ingen av sangene fra singelen ble tatt med på denne. Det var tydelig at dette var en singel som ble spilt inn for å holde Kirsti Sparboe aktuell som popsanger. Hun hadde gått mer over til revy, cabaret og musikkteater, og hadde stor suksess som duo med daværende ektemann...