OCs Norsktoppblogg

Inger Lise Rypdal hadde hatt en tre ukers pause fra Norsktoppen. Forrige låt hun hadde med på lista, var "Er det plass for oss alle?" Den lå på topp i to uker. Tidligere år hadde Inger Lise Rypdal gjort stor lykke å Norsktoppen med sanger skrevet av Benny Borg. Det viste seg at Borg/Rypdal nok en gang var et vinnerteam. Tidligere hadde Benny Borg og Inger Lise Rypdal vunnet Norsktoppen sammen med bl a "Nyforelsket 70 år" og " En spennende dag for Josefine." (Arne Riis medvirket som tekstforfatter på disse.) "Etter 50 år" var hentet fra Inger Lise Rypdals tredje soloalbum "Den stille gaten". Flere av sangene fra plata skulle hevde seg på Norsktoppen, og LP-en lå flere uker på VG- lista. I tillegg spilte Inger Lise Rypdal inn plater i Treff-serien. "Etter 50 år" kom inn på Norsktoppen 21. februar 1975, og gikk rett inn på førsteplass. Det var tre uker siden sist hun hadde vunnet. I mellomtiden fikk Knutsen og Ludvigsen slippe ti...

Knutsen og Ludvigsen inntok førsteplassen på Norsktoppen, når Inger Lise Rypdal hadde en to ukers "pause". Hun skulle senere ta fra dem topplasseringen. Øystein Dolmen og Gustav Lorentzens to figurer og universet de skapte rundt dem i togtunnelen de bodde i, hadde blitt en stor suksess. Dolmen og Lorentzen hadde  møttes som studenter i Trondheim og gradvis begynt å utvikle karakterer og sanger. De begynte å skrive sanger sammen til  Ukerevyen i Trondheim i 1969. Duoen fikk sitt gjennombrudd da de fikk skrive en serie for "Barnetimen for de minste" i NRK i 1970. Radioserien tok form av hørespill med sanger, og ble en umiddelbar suksess. Platekontrakt fulgte, og de ble belønnet med Spellemannsprisen for 1972 for barneplaten "Brunost no igjæn?" Deres viser traff både barn og voksne, og brøt med den tradisjonelle tenkningen som hadde rådet til da: Barnesanger skulle være enkle, ha moral og være kun for barn. Dolmen og Lorentzen likte å leke, og de parodierte o...

De norske Melodi Grand Prix finalene hadde langt fra fått det løftet de hadde håpet på og sårt trengte av Norsktoppen de to årene programmene hadde eksistert side om side. Håpet hos norske låtskrivere og plateprodusenter var at norsk popmusikk skulle få inspirasjon til å "dundre ut" kommersielle poplåter på norsk med internasjonalt potensiale, som Melodi Grand Prix kunne dra nytte av. Men det skjedde ikke. De norske Grand Prix sangene gjorde det ikke spesielt bra på hitlistene og heller ikke i internasjonale finaler. Mellom 1973 og 1975 var det svært få av sangene fra de norske Grand Prix finalene som i det hele tatt ble spilt inn på plate, og de som ble det, nådde ikke opp, verken på Norsktoppen eller hitlistene. Derimot gjorde norske coverversjoner av utenlandske Grand Prix hits stor lykke på Norsktopplista I 1974 satte Anne-Karine Strøm en rekord da hun fikk en andreplass på Norsktoppen for dette årets norske Grand Prix vinner "Hvor er du?" Det må ha vært ganske...

Benny Borg vant den aller første utgaven av Norsktoppen i 1973 med "Balladen om Morgan Kane" . Nå vant han igjen med nok en sang om en  oppdiktet westernhelt. Som sist hadde han skrevet melodien under pseudonymet Ben A. Castle, mens forfatteren bak Morgan Kane bøkene og sangteksten, skrev under sitt forfatternavn Louis Masterson. Hans egentlige navn var Kjell Hallbing. Igjen viste kombinasjonen Hallbing/Borg/fiktiv westernhelt å være en vinneroppskrift. Det var tredje gang de traff blink, "Legenden om Metzegar" var en sang med samme tematikk, og den hadde også vunnet Norsktoppen i 1973. "Sangen om Jesse Rawlins" kom ut på LP-platen "Mine låter på min måte" i 1974.(Plata kom i svensk versjon i 1976.) Benny Borg hadde allerede vunnet en Spellemannspris, og ble nominert igjen med dette albumet. Denne gangen vant han ikke noen pris, men i stedet vant han Norsktoppen. Plata kom ut på merket Polydor, og Benny Borg fungerte som sin egen produsent. ...

Einar Iversen var kjent jazzpianist, men spilte et flere instrumenter også. For det meste jobbet han for andre, i ulike orkestre og i studio, men han gjorde også egne innspillinger. Han platedebuterte under eget navn i 1967, med LP-en "Me and My Piano." "Stikket" var hans versjon av temamelodien fra filmen "The Sting."  Intstrumentallåta var blitt en umiddelbar klassiker. Melodien var komponert av Scott English rundt århunderskiftet, og fikk nytt liv da komponisten Marvin Hamlich lagde nytt arrangement til den , ogd en ble med i filmen "The Sting." Originaltittelen var "The Entertainer. " Einar Iversen debuterte på Norsktoppen med en andreplass på lista 10. januar 1975. Einar Iversen var nysgjerrig på nye sjangere, og han hadde blitt fasinert av ragtimemusikken, og begynte å spille mer av denne typen musikk. "Stikket" ble ikke utgitt som egen innspilling, men kom ut på en samleplate med norske hits på vinteren 1974. Einar Ive...

Vømmøl Spellmannslag hadde slått igjennom med et brak i 1974, solgt lassevis med plater og vunnet Norsktoppen med to forskjellige melodier. "Høvlerivisa" og "Peder og Hammarforsens brus" hadde begge blitt mye spilt etter at de vant Norsktoppen. Begge sangene var hentet fra gruppas debut-LP, "Vømmøl'n". De hadde også prøvd seg på lista med " Tango kapital ", men med den lykkes de ikke å komme på lista. "Spell åt mæ" ble den fjerde sangen fra debutalbumet som ble prøvd på Norsktoppen. Låta kom inn på Norsktoppen 10. januar 1975, og fikk åtte uker på lista. Nytt av året var at makstiden for en sang på lista, ble redusert fra ti til åtte uker, og antall sanger på lista gikk  fra ti til åtte. Vømmøl Spellmannslags sanger ble skrevet av Hans Rotmo, men i det fiktive universet "Vømmøl" opptrådte de fire i gruppa med  rollenavn. LP-plata var produsert av Harald Are Lund og Arvid Esperø. Vømmøl Spellmannslag fikk ikke samme suks...

I 1974 kom Ole Paus femte LP-plate ut. Tittelen var "Zarpeta" og inneholdt som vanlig satiriske viser signert Paus selv. Til noen av dem skrev Ketil Bjørnstad melodi. "Zarepta" ble gitt ut på platemerket Sonet og Paus selv var produsent sammen med Ketil Bjørnstad. Jan Erik Kongshaug tryllet lyd bak spakene i studio. Ole Paus var samfunnsrefser, satiriker og samfunnsdebattant, og han var stadig å høre i NRK radio. og han medvirket ofte i TV.  Han var allerede nominert til to Spellemannpriser, uten å vinne, og var stadig innom Norsktoppen. Ole Paus spisset tematikken på hver plate slik at han traff forskjellige målgrupper, og skaffet seg et bredt publikum. Han fikk mye publisitet og ertet på seg den ene etter den andre. Han både plate og bokdebuterte som 23 åring i 1970, og slo umiddelbart an. Han hadde en skarp penn, og sparket alltid oppover og skapte debatt. Han skrev også vakre og poetiske tekster, både til seg selv og til andre artister. Fra platen "Zarepta...