OCs Norsktoppblogg

Gruppa Shatoo besto opprinnelig av fire unge gutter i alderen 15-17 år fra Asker og Halden;  Per Aksel Lundgren, Calle Markussen, Dag Brandth og Øyvind Haavik. Gutta i Drama fra Larvik hadde hatt braksuksess, nå kom det et nytt tenåringsband som virkelig tok Norge med storm. Der Drama hadde virket litt keitete og ikke hadde bygget så mye image, kom Shatoo med ferdig pakke. Gutta leverte synthpop som trenden var, og hadde et klart image. Det lå bilder klare som passet til magasiner og blader, og postere ble hengt opp på veggene i mange tenåringsrom. Gruppa fulgte moter og trender, og lagde musikkvideoer som fulgte de mest populære låtene.  Per Aksel Lundgren hoppet av prosjektet, og bandet ble en trio, med Dag Brandth som hovedvokalist og frontfigur. Han sendte inn en demo til Slagerfabrikken, som allerede hadde Drama og Creation under kontrakt. Shatoos manager ble Lars Erik Høel, som også var manager for Creation. Shatoos mål var å satse på det norske platemarkedet, en internasjonal la

"Bilbølla Ulla" ble Vazelina Bilopphøggers ellevte vinnerlåt på Norsktoppen. De vant sin første seier med "Gi meg fri i kveld" i 1980. I tillegg hadde Eldar Vågan vunnet med en låt som soloartist. "Bilbølla Ulla" var hentet fra Vazelina Bilopphøggers sjuende originalalbum. (De hadde utgitt åtte Lp-er på sju år, et av dem var et samlealbum med to nye låter.) Albumet "Gå for gull" ble lansert på 17. mai 1987, og flere av låtene fra albumet hadde vært inne på Norsktoppen, og de hadde vunnet tidligere i 1987, med " Vond rygg, såre knoker."   Plata kom ut på gruppas eget merke, Opel Rekords, og var produsert av Eldar Vågan.  Som andre album fra gruppa, inneholdt også dette en god blanding av originale sanger og coverversjoner, og som vanlig solgte det godt. Albumet lå 13 uker på VG-lista, med en tredjeplass som beste resultat. (Selv med svært gode salgstall for alle sine utgivelser, har gruppa fremdeles til gode å gå til topps på VGs albumli

Ole Evenrud fra Halden tok artistnavnet Ole I'Dole da han platedebuterte i 1982. I 1987 var han godt etablert som rockeartist, men skrev også låter og produserte innspillinger for andre artister, . "This Town Ain't Big Enough For The Both Of Us" kom ut på singelplate i 1987, for å promotere hans fjerde soloalbum "This Ole' Town,". Nå tok musikken hans en tydelig, ny vending, og han droppet "I'Dole" aliaset, og kalte seg bare Ole, eller brukte etternavnet Evenrud. Dette var en strategi i et forsøk på en internasjonal lansering. Ole hadde tidligere hatt størst suksess med låter på norsk, nå ble det engelsk som gjaldt.  Plata ble produsert av briten Geoff Downes, som hadde hatt suksess som musiker i bandene Asia og Yes. Ole hadde skrevet de fleste av låtene på plata, flere av dem sammen med Trond Holter. Albumet kom ut på Mercury, men fikk ingen internasjonal lansering når det kom til stykket. Til gjengjeld solgte plata godt i Norge, og lå fem

Da Vinci fra Oslo spilte "80-talls Heavyrock", inspirert av svenske Europe, og etter en konsert i 1987, fikk de platekontrakt med PolyGram. Plateselskapet lette etter et band som skulle bli det nye Europe. Da Vinci ble startet i 1986, og besto av frontfigur og hovedvokalist Lars Aass, gitarist Gunnar Westlie, Bjørn Boge på bass, Dag Selboskar på keyboards og Jarle Måløy på trommer. Alle i gruppa bidro med vokal, skrev låter og hadde en finger med i produksjonen av debutplata.  Albumet "Da Vinci" ble gitt ut på platemerket Mercury i 1987. Albumet lå fem uker på VG-lista, med en tiendeplass som beste resultat. Gruppa var selv produsenter for plata, i samarbeid med lydtekniker Kenneth Moen.  "Forever in My Heart" ble den ene, store hiten fra plata. Den kom ut på singelplate, med "Look at Me Now" på b-siden. Begge låtene var skrevet av gruppas bassist, Bjørn Boge. Lars Aass var med som låtskriver på "Forever In My Heart." som kom inn på No

Reklamemannen Morten Eikeri skjulte seg bak artistnavnet Zigvart Bergerzen d.y. Han syslet også med TV og radio. I 1986 ledet Lars Lønne programmet "Skolefri" i NRK Radio. "Skolefri" var populært, og Lars Lønne gikk i kompaniskap med Rune Alstedt og produserte en kassett, beregnet på programmets lyttere, der inntektene av salget skulle gå til S.O.S Barnebyer. Dette var et prosjekt Lars Lønne og "Skolefri" hadde engasjert seg i dette året.  "NRK Prosjekt 87- Skolefrikassetten" var navnet på innspillingen, og Morten Eikeri bidro under sitt alias Zigvart Bergerzen d. y. "Zombie" var et av sporene på kassetten, og sangen ble utgitt på gul singelplate, med tekst og melodi av Morten Eikeri. På b-siden var en av hans tidligere innspillinger, "Chevy Rock" fra 1982.  På "Zombie" fikk Morten Eikeri vokalhjelp fra Terry Heart, Kari Iveland og korister fra Sølvguttene. Kjetil Bjerkestrand håndterte diverse synther som ble brukt

Dollie de Luxe hadde oppnådd internasjonal suksess, spesielt med konseptet "Rock vs Opera", som kom ut på plate i 1986. Albumet ble fulgt opp av flere turneer, og plata fikk internasjonal oppmerksomhet og solgte godt bl.a i Frankrike og Canada.  Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian hadde begynt på et enda dristigere musikkprosjekt. De skrev en helt ny, helaftens musikal. "Which Witch" handlet om en ung adelsdame som ble utsatt for en hekseprosess. Musikken var storslagen og vakte internasjonal oppmerksomhet,. Den første konsertversjonen hadde uroppførelse under Festspillene i Bergen i 1987, og det kom en plateversjon ut i kjølvannet. Det ble en suksess, og duoen ble belønnet med både Spellemannpris og Gamelengprisen.  Flere av sangene ble hits, og musikalen vokste videre, og flere oppføringer fant sted, før musikalen tok veien til Londons West End noen år senere. Men, i 1987 var det en plateversjon man forholdt seg til. All musikk til "Which Witch" er skapt